christian-krogh-los

Bilde: Christian Krohg Hardt le (1882)

Å styre et land er som å styre ei skute: Newtons lover om massetreghet gjelder like mye land som det gjelder for store skip. Så selv om det går fort å legge over rattet – tar det lang tid før det fulle resultatet av kursendringen viser seg. Da først ser man hvor det bærer, og hvor man ender opp, og dette er oppskriften for havari både for skip og nasjoner.

Godt sjømannskap er å først stikke ut en kurs, så sette målet, og så styre skuta etter det – og helst informere alle ombord hvor man er på vei og hvorfor. For dagens naive politikere er imidlertid brå rorbevegelser etter innfallsmetoden mye mer populært. Værhaning etter første og beste samfunnstrend er greia: Er elbiler i vinden? Da omfavner vi det uansett hvor dyrt det er. Synes velgerne synd på noen? Da flytter vi alle hit! Da ser det nemlig ut som man er handlekraftig og gjør noe. Problemet med dette er at ingen aner hvor man ender opp – aller minst politikerne selv.

Med 20 års erfaring fra reklamebransjen innen idéskaping og massepåvirkning var jeg sikker på at at jeg hadde mye å bidra med da jeg startet i politikken i 2008. Siden jeg har stor respekt for Einar Gerhardsen og hans langsiktighet mot klare mål etter klare planer, (uten nødvendigvis å elske politikken) kom jeg med et forslag til mine partifeller foran stortingsvalget i 2009:

ANNONSE

La oss lage manifestet «Norge i 2040 med Frp politikk».

Ønsket var å lage en valgpamflett som tydelig viser hvilket samfunn vi ønsker å skape. Beskrive samfunnet vi vil skape. Vise hva målene våre er, og hvilke planer vi har for å gjennomføre det hvis vi fikk flertall alene. La oss vise langsiktighet, politiske mål og tydelige planer om hvor samfunnet skal ende opp, fremfor bare snakke valgflesk om de neste fire årene. Dette politiske håndverket ga nemlig Gerhardsen og AP over 50% av stemmene, og bare slik langsiktig merkevarebygging kan gi Frp en tilsvarende suksess.

«Man kan ikke styre et samfunn slik»

Dette var setningen som skjøt ned ideen, og den kom fra en prominent politiker i partiet. (Som jeg ikke skal navngi her) Hvoretter jeg repliserte «hva skal vi med politikk, hvis vi ikke kan vise velgerne hva vi vil med samfunnet, og styre mot det på lang sikt?»  Og da skjønte jeg hvor kortsiktig politikken er, og hvor kort de fleste politikere tenker: 4 år.

Derfor er det befriende å se en politiker som Sylvi Listhaug ta tak i dette viktige grepet:  Styre etter langsiktige mål – helt upåvirket av hva pressgrupper vil, eller innvandrings-ekstremister på venstresiden hyler opp om. Hun bryter med det populistiske, og gjennomfører det ansvarlige, og blir både hatet og elsket for det. Har noen sett på maken liksom?

Men det Listhaug gjør er egentlig en enkel men glemt kunst etter snart 40 år med værehane-politikk og «votes for cash» fra Arbeiderpartiet: Hun følger partiets egen politikk og egne prinsipper. Listhaug er ikke et bløtdyr som vil kjøpe seg popularitet og makt gjennom trygdeytelser slik Gahr Støre har for plan. Hun er en politiker med ryggrad og ansvarlighet. Hun står for noe: Langsiktige mål og planer for sitt eget land. Nei, vi har ikke sett på maken siden Gerhardsen.

«Politikkens Treghetslov» gjør det nødvendig å tenke langsiktig

Uansett hva du gjør, forandrer og vedtar i rikspolitikk, tar det (typisk) ti år før resultatene og ringvirkningene blir synlige. Politikk går treigt! Man kan gjerne vrenge over rattet med en frisk 5.årsplan, og ha klare håp om hva som vil skje kort sikt. Men alt i politikken skjer på lang sikt over generasjoner. Derfor er Gerhardsens metode mye bedre: Sett et langsiktig mål om hva slags samfunn du vil skape, fortell det til velgerne, og legg frem planene som er nødvendige for å oppnå dette målet. Si hvor du vil at skuta skal ende opp – og planlegg etter det. Det er å styre! Velgerne liker sånt. Dagens politikere er mye mer glad i tiltak, reformer og populistiske innfall på kort sikt. De lover velgerne «Et varmere samfunn basert på solidaritet» og sånt sludder. Og velgerne legger ikke merke til at det er en festtale full av patos og selvhøytidelighet, men blottet for innhold, tall, budsjett, demografi, verdier og politikk. Sukk…

Reform-94 var en typisk brå kursendring.

Kaptein Gudmund Hernes la brått over roret mot mer skolegang og mer teori, så alle ungdom skulle få muligheten til en akademisk utdannelse. Også de som var drittlei skole, og slett ikke ville ha noen slik utdannelse eller klare en slik utdannelse. Nå er det ikke noe nytt at akademikere oppfører seg som Tante Sofie i Kardemommeby, og mener at «hvis-alle-andre-var-som-meg-så-ville-alt-gå-bra» – de har tross alt tatt plassen på toppen av næringskjeden i både DS Norge og det tidligere Arbeiderpartiet som var for arbeidere (og ingen, ingen vil de dele med) Men som akademikere (og arbeiderparti-politikere) flest hadde Hernes heller ingen erfaring eller forståelse for vanlig arbeid og arbeidsfolk, eller at folk og ungdom er forskjellige. Hæ liksom?

Dreiebenker og verktøy ble kastet på dynga.

Reform 94 medførte at det praktiske måtte vike for pult og pennal i tre år til. Fint for de som ville tatt videregående og akademisk utdannelse uansett. Katastrofe for alle de andre – men de teller jo ikke like mye for Tante Sofie. Drit i taperne som ikke vil bli akademikere som vårs. Ti år etterpå var fasiten klar: Langt flere skoletapere og dropouts – særlig blant elever som var svake fra før. Faktisk så mange at man etter 12 år måtte gjennomføre en ny reform:

Kunnskapsløftet i 2006!

Etter ti år med kunnskapsløftet er pisa-resultatene like begredelige, og lærere bruker masse tid på rapportering & byråkrati i stedet for undervisning. Men vent…reformen virket: For gud hjelpe oss alle så mange flere akademikere vi har fått! Et samfunn kan som kjent ikke klare seg uten stadig flere statsvitere, antropologer og kjønnsforskere. (Tenk om de gikk til streik? Det ville svi gitt…)

Den akademiske suksessen er så stor, at i 2017 skal alle nye lærere ha mastergrad. (Sic!) Kommer det til å gi bedre skole? Nei. Kommer uante ringvirkningen til å slå til? Garantert. La meg tippe at man om ti år, til alles store overraskelse, oppdager at søkerne med de beste menneskelige egenskapene har takket nei til lærerutdanning, og derfor har skoleresultatene gått ytterligere ned?

Hvem vedder imot?

Historien er full av eksempler på politikkens treghetslov:

Brå politiske vendinger og vedtak har vært mange og store, og de får ofte store og negative konsekvenser etter ti år eller så: Hitler 1933. Jaltakonferansen 1945. Maos «store sprang» i 1958. Perestroika i 1989. Første gulfkrig i 1990. Euroen i 2002. Svensk innvandringspolitikk fra 90-tallet. Innføringen av Euro-valutaen. (Finn gjerne flere og lokale eksempler og legg til i kommentarfeltet)

Og saker som begynner å boble:

Fri flyt av arbeidskraft, finanskrise, asylkrise, eurokrise og ledighetskrise i Europa har gitt europeere økonomisk usikkerhet og lave inntekter på linje med depresjonstiden, og det har fått en effekt ingen tenkte på: Etniske europeere har fått en katastrofalt lav fødselsrate, for de tør ikke få barn siden den økonomiske usikkerheten er så stor. Resultatet vil komme i fremtiden, når man plutselig mangler nye skattebetalere for å opprettholde samfunnet. Men i følge geniet Angela Merkel skal visst horder av uutdannede, mannlige asylsøkere redde Europas økonomi. Vi ser hvordan det går i Sverige og Tyskland. Dårlig plan. Ingen mål. Bare nok en enorm utgiftspost basert på føleri og behovet for å se flink ut. Og budsjettet tilgir ingen og intet. Regningen kommer. Og snart bryter Yemen sammen, og alle må til Europa.

Om ti år har vi fasiten.

Europas Schjengen-sammenbrudd i 2015 er bare et år gammel, men først i 2025 vil vi se hva de virkelige resultatene blir, og bare flerkultur-fanatikerne gleder seg. Energiwende fra 2010 begynner å knake i sammenføyningene, og bare trylleordet «teknologi» holder drømmen levende, men i 2020 vil nok de dårlige resultatene og alle problemene bli umulige å overse. (Hvis ikke «simsalabim-teknologi» faktisk redder reformen som lovet?) Vi har også en pengekrise som seiler opp, hvor nasjonalbanker faktisk er konk, og ingen gullreserver lenger finnes, mens gjelden er historisk. Og Tyrkia presser på for at 70 millioner tyrkere skal få fri adgang til EU, og kan slippe løs millioner av «flyktninger» hvis ikke Europa adlyder. Hva ringvirkningene blir av dette kaoset i 2026 kan ingen forutse, men EU forsikrer at det kommer til å gå kjempebra. Nøkkelen er visstnok å tenke positivt.

Planer og mål mangler.

Hadde noe laget en plan for Europa 2030, og styrt etter den, ville vi unngått alt sammen. Da ville man ført en politikk som er styrt av målet, i stedet for å føre en populistisk politikk styrt etter innfall. Da ville masseinnvandringen vært utelukket, for den ville ikke passet til målet som er satt. Økt antall voldtekter, kriminalitet og bilbranner i bytte for massivt økt trygdeforbruk er neppe noe velgerne ville sagt ja til hvis de ble spurt. Velgere liker det forutsigelige, og liker ikke ta sjanser eller eksperimentere med samfunn og fremtid. Men i 2016 kan man visst ikke styre land og kontinent langsiktig lenger. Det er innfallsmetoden og brannslukking som gjelder.

Virkelig?

  

Europa og politikken trenger et mytteri.

Et mytteri som gjeninsetter politikere med klare mål for fremtiden som kaptein på skuta. Kapteiner med klare planer for hvor og hvordan vi skal komme i havn. Derfor mener jeg fortsatt at alle partiene burde fortelle hvilket samfunn de konkret ønsker å seg å skape hvis de fikk bestemme. Hvem skal bo i det samfunnet? Hvor mange innbyggere skal det være? Hvor mange skal jobbe i stat eller gå på trygd? Hvem skal betale for det? Hvilke verdier skal samfunnet ha? Hvilken kultur? Hvilken plass skal religion ha? Hva skal være lov, og hva skal være forbudt.  Hva skal være ønsket, og hva skal være uønsket. Hva skal prioriteres, og hva skal prioriteres ned? Hva vil vår politikk gjøre med samfunnet? Hva skal det offentlige bruke penger på, og hva skal det holde seg langt unna? Hvordan, hvorfor og hvorledes? Mål, planer og metoder. Det er politikk. Alt annet er lettvint populisme.

Velgerne trenger de store linjene for å velge riktig.

Men alt de får er festtaler.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629