Jon Helgheim, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. Foto: Berit Roald / NTB.

FrP er nødt til å snu dårlige meningsmålinger foran valget. En mer tydelig og kritisk klimalinje kan være en utvei, og nå fyrer Jon Helgheim løs mot «klimahysteri». Men er det for lite og for sent?

FrP har av egne velgere blitt kritisert for å være noe utydelige i sin motstand mot venstresidens kjør i klimasaken. Det som er oppfattet som en litt halvhjertet innstilling i dette spørsmålet, har blitt tatt dårlig imot hos mange av partiets tradisjonelle velgere.

I FrP har man i lengre tid måttet svelge dårlige meningsmålinger. Kjernevelgerne har i stor grad gått til andre partier. Derfor tenkes det nå åpenbart i retning av «skadebegrensende tiltak» i FrP.

Et slikt tiltak kan være Jon Helgheims seneste og temmelig utvetydige klimautspill på Facebook. I sitt innlegg sparer ikke Helgheim på kruttet, man forstår at nå er det alvor i kampen om å sikre seg de mer klimanøkterne velgerne:

– Medier og politikere bombarderer oss med klimahysteri og skremselspropaganda, så her kommer litt fakta,

skriver han, og fortsetter med følgende henvisninger til historiske data:

– Fra 1920-tallet til i dag har antall mennesker som årlig dør av klimarelaterte katastrofer og ekstremvær, gått kraftig ned! Nedgangen er på hele 96 prosent.

Det er slett ikke slik at klimarelaterte hendelser som flom og skogbrann blir farligere og farligere, antall døde av slikt går dramatisk nedover.

Helgheim kaller like godt klimabevegelsen og dens følgere (dvs. samtlige andre stortingspartier) for «skremmere»:

–  Skremmerne snakker også om at flere vil lide av sult og fattigdom, men også her går det riktig vei. Rekordmange løftes ut av fattigdom på grunn av kapitalismen, og vi produserer stadig mer mat, slik at færre lider av sult.

Han tar for seg det han mener er misforståelser om klimaendringer:

– At så få dør av klimakatastrofer og ekstremvær, er ikke noe bevis på at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes, kun et bevis på at menneskeskapt klimahysteri finnes. Det kan være flere grunner til at færre dør, blant annet at vi er beskyttet av bedre hus.

Samtidig blir vi stadig flere mennesker, og bygger mer i naturen, noe som normalt vil tilsi at flere bygg burde blitt rammet. Kanskje det rett og slett var mere farlig ekstremvær før, men at vi nå fanger opp og rapporterer om det på en helt annen måte i dag? spør han.

Dette illustrerer han slik:

–  Kommer det et kraftig regnvær i Tyskland, får vi bilder av det på telefonen i samme sekund. På 1920-tallet hørte vi aldri om det.

Hans konklusjon er ikke til å ta feil av, velgerne må rett og slett ikke la seg føre bak lyset av klimapåstandene:

– Uansett, målet er å skremme deg til å stemme på en svært risikabel politikk, ikke bit på! avslutter Helgheim.

Spørsmålet er om dette er nok til å bringe tilbake de velgerne som kan ha forlatt FrP grunnet partiets klimapolitikk.

For i denne saken er det nå flere andre partier som ivaretar nettopp det «klimarealistiske» og «ikke-hysteriske» synet man muligens har etterlyst i FrP i den senere tid.

Både Partiet de kristne og Industri- og næringspartiet har profilert seg tydelig i den retning. Til og med Senterpartiet har etter manges mening stått for synspunkter mange kan ha savnet i FrP.

Det samme kan i enda større grad sies om Demokratene, der klimadebattant og forfatter Kent Andersen er sentral.

(Andersen er også journalist i Document og har utgitt boken «Klima antiklimaks» på Documet Forlag, en bok som på kort tid har solgt i et antall som er svært respektabelt i norsk bokbransje. Det til tross for at en rekke bokhandlere har forsøkt å «skjule» boken, og at ikke et eneste av de store mediene har villet omtale den).

Kampen om de «klimanøkterne» velgerne hardner til. De er trolig nokså mange, og det er uvisst hvor de vil plassere sine stemmer.

 

Mer om «klimahysteriet», bestill boken du også:

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Husk å støtte Document, ditt bidrag er viktig:  

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂