Dype økonomiske problemer er en viktig årsak til den politiske krisen i Tunisia, der president Kais Saied har samlet all politisk makt i egne hender.

Saied ble anklaget for statskupp da han 25. juli sparket statsministeren og suspenderte nasjonalforsamlingen.

Likevel gikk titusener av mennesker ut i gatene i Tunis for å feire. En viktig forklaring er de dype økonomiske problemene som har hjemsøkt landet – og som er blitt forsterket under pandemien.

– Alle prisene har gått opp, men det har ikke lønningene, sier Adel Ben Trad (52) til nyhetsbyrået AFP i hovedstaden Tunis.

Den arabiske våren

Mange tunisiere opplever at de har det vanskeligere økonomisk i dag enn da diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali ble styrtet for ti år siden.

Folkeoppstanden ble startskuddet for den arabiske våren. Protester og krav om demokrati spredte seg gjennom en rekke av landene i Midtøsten, og flere autoritære ledere ble tvunget fra makten.

Likevel var Tunisia det eneste landet der demokratiet slo rot og vedvarte over tid. I 2015 fikk Den tunisiske dialogkvartetten – som består av fire organisasjoner fra sivilsamfunnet – Nobels fredspris for innsatsen i overgangen til demokrati.

Men også her har utfordringene vært store.

– I løpet av ti år må vi ha mistet halvparten av kundene, sier Ben Trad, som jobber som slakter i bydelen Bab El-Falla, kjent for sine mange boder og trange smug.

– Tenker bare på seg selv

Slakteren forteller om desperate kunder som ber om å få krite fordi de ikke lenger har råd til kjøtt. Skylden for den vanskelige situasjonen legger han på politikerne.

– Vi er i denne situasjonen på grunn av de politiske partiene som bare tenker på seg selv, mener han.

Trebarnsfaren Haykel Mosbahi (40) forteller at han mistet jobben som sivilingeniør i et anleggsfirma under revolusjonen i 2011. I dag jobber han som sikkerhetsvakt og er nødt til å lete etter klær i søppelkassene i Bab El-Falla.

Mosbahi mener det moderate islamistpartiet Ennahdha har et hovedansvar for problemene. Partiet har vært del av samtlige ni regjeringer som har sittet med makten siden revolusjonen.

– Jobbtilbud går bare til Ennahdha-tilhengere, hevder han.

Rammet turismen

Selv om en lang rekke regjeringer har prøvd seg siden revolusjonen, har ingen klart å løse de økonomiske problemene. Prisene har steget, lønningene stagnert og arbeidsplasser gått tapt.

Den viktige turistnæringen ble hardt rammet av pandemien, og i fjor krympet den tunisiske økonomien med over 8 prosent. Verdien av den tunisiske valutaen er halvert det siste tiåret, mens statsgjelden har økt kraftig.

En del frykter at landet vil bli tvunget til å misligholde gjelden – slik Libanon har gjort.

Kamp mot korrupsjon

Mange av landets innbyggere håper nå at president Kais Saied skal klare å gjøre noe med situasjonen. Han har betydelig støtte, selv om han tilsynelatende har satt demokratiske prinsipper til side.

Torsdag erklærte presidenten kamp mot korrupsjon, og han beskyldte 460 næringslivsmenn for å forsyne seg av offentlige midler.

Den tidligere engelsklæreren Moncef Achouri (66) lar seg imidlertid ikke overbevise. Han mener Saied er en kuppmaker som kommer med fagre løfter han ikke vil kunne innfri.

Achouri har samtidig en teori om hvorfor mange tunisiere ikke klarer å verdsette det som ble oppnådd i revolusjonen:

– Du kan ikke spise deg mett på frihet, sier han.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp Peder Jensens bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂