Mens vi ven­ter på resul­ta­tet av val­get på grunn­lovs­for­sam­ling i Tuni­sia, kan det være verdt å reflek­tere over odd­sene for posi­tiv utvik­ling i lan­det hvor «den ara­biske våren» star­tet. Et kor­rupt regi­mes fall er en gyl­len anled­ning til en ny start for lan­det, men faren er jo at det avlø­ses av noe verre.

Selv om også Tuni­sia er split­tet mel­lom seku­lære og isla­mis­ter, er det like­vel her at omsten­dig­he­tene synes mest for­del­ak­tige med tanke på frem­ti­den. Isla­mis­tene kan f.eks. vente reell mot­stand fra per­soner som ikke blir rasis­t­stemp­let av omgi­vel­sene av den grunn, en luk­sus man i en til­sva­rende situa­sjon kan­skje ikke ville opp­levd i Europa, gitt at et høyt antall eksilt­u­ni­siere ser ut til å ha stemt Enna­hda. Revo­lu­sjo­nen var ikke ublo­dig, men den gikk fre­de­li­gere for seg enn andre ste­der. Lan­det er ellers ikke vold­somt over­be­fol­ket, dets lov­giv­ning har så mye fransk i seg at respek­ten for indi­vi­det er rela­tivt stor, mange av inn­byg­gerne er høyt kva­li­fi­serte, og såvel de arkeo­lo­giske skattene som stren­dene og de varme kil­dene har poten­sial til å bli enda bedre penge­ma­ski­ner enn de er i dag. 

En vik­tig res­surs i så måte er Kart­hago, old­tids­byen ikke langt uten­for hoved­sta­den Tunis, som ble øde­lagt av romerne etter puner­kri­gene noen år etter at Cato den eldre gikk bort, man­nen som avslut­tet alle sine taler med å ta til orde for nett­opp dette. Av rui­nene etter Kart­ha­gos for­skjel­lige epo­ker, så er de puniske ved en skjeb­nens ironi bedre bevart enn de romerske. Om lan­det var mer vel­fun­ge­rende og hadde en bedre utvik­let turisme, kunne kan­skje en slik attrak­sjon trekke mange flere besø­kende.

ANNONSE

Il Sole 24 Ores Lara Ricci har snak­ket med Aze­dine Bescha­ouch, en tuni­sisk his­to­ri­ker og arkeo­log – spe­sia­list nett­opp på Kart­hago – som for­lot sin jobb hos UNESCO da han ble utnevnt til kul­tur­mi­nis­ter etter Ben Alis fall. Han for­tel­ler at det gamle regi­mets kor­rup­sjon var en trus­sel mot de his­to­riske min­nes­mer­kene.

«Med fjor­ten dekre­ter omgjorde de regu­le­rings­pla­nen for 32 av de 300 hek­ta­rene beskyt­tet av UNESCO, og åpnet områ­det for byg­ging. Kla­nen hans kjøpte det for fem euro pr. kvad­rat­me­ter og videre­solgte det for 1200 euro pr. kvad­rat­me­ter. Jeg har aldri sett noe lig­nende. Så snart jeg ble stats­råd, opp­he­vet vi disse bestem­mel­sene. To hek­tar var alle­rede utbygd med 85 lei­lig­he­ter, så den ska­den kan ikke gjen­opp­ret­tes. Men vi har stan­set den plan­lagte utbyg­gin­gen av nye tolv hek­tar. Og nå har vi pro­ble­mer med folk som har kjøpt. Det er en strid jeg må kjempe hver dag. De sier at trans­ak­sjo­nen må god­kjen­nes “i revo­lu­sjo­nens navn”. Vi har til­budt dem erstat­ning eller rett til å bygge på andre tom­ter, men de vil ikke vite av det. Kart­hago må beskyt­tes, det til­hø­rer alle, og jeg er rede til å vie res­ten av mitt liv til denne kam­pen. Jeg kom hjem for å beskytte all­menn­he­tens, nasjo­nens, inter­es­ser. I 25 år er de blitt van­skjøt­tet. Det er kun pri­vate inter­es­ser som er blitt iva­re­tatt. Og nå er det nød­ven­dig å bringe etik­ken til­bake til lan­det, en etikk som ver­ner om fel­les­go­dene, arbei­det, fore­tak­som­he­ten, retts­sik­ker­he­ten. […] Det er blitt fun­net 800 arkeo­lo­giske skatter i Ben Alis pri­vate gemak­ker. Ryk­tene gikk, men det fan­tes ikke bevi­ser. Og selv om man hadde hatt bevi­ser, ville det å anmelde ha vært ens­be­ty­dende med å miste job­ben eller havne i feng­sel.»

Det er noe befri­ende ved en mann som vil verne om noe his­to­risk i nasjo­nens inter­esse.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Erik Gifford

    Kar­tagho er en unik his­to­risk plass og må beskyt­tes.
    Jeg har vært der og følt den his­to­riske susen når jeg vandret i rui­nene. Det er en av de få ste­dene i ver­den hvor det frem­de­les var mulig å plukke potte­skår fra bak­ken som anta­ge­lig­vis var mer enn 2000 år gamle.
    Der var det også et bra museum, og vak­tene der kunne besvare spørs­mål på flere språk. I til­legg var det mulig å se hvor­dan kar­ta­ge­nerne bygde og repa­rerte sine skip. De var jo sær­lig kjent for sin skips­fart og krigs­ma­rine.
    Jeg håper og tror de nye myn­dig­he­tene vil se ver­dien i å beskytte disse his­to­riske monu­men­tene. De vil bli en turist­mag­net som vil gi store valuta­inn­tek­ter.

  • En liten kor­rek­sjon: Det puniske Kar­tago er såvisst ikke bedre bevart enn det romerske. Det gigan­tiske romerske badet f.eks. over­går de få spredte eksemp­ler av puniske rui­ner, som stort sett er begren­set til noen beskjedne res­ter av bygg ved kate­dra­len, og noen bygg­fun­da­men­ter i hav­nen.