Kommentar

Finnes det noen sammenheng mellom Russlands spill med norsk laksenæring og truslene om å stenge gassen til Ukraina? Utvilsomt. Tør norske redaksjoner eller politikere si det høyt? Nei.

Den norske fiskeriråden ved ambassaden i Moskva sa: «Nå må vi ikke overtolke heller.» Referenget er: Det ordner seg nok. Men gjør det det? Man er livredd for i det hele tatt å tenke tanken på at det kan ligge en strategi bak importforbudet for norsk laks. Norge klamrer seg til at det skyldes en feil. De oppgitte nivåene av kadmium er jo så høye at det ikke har vært mulig å oppnå dem i forsøk en gang.

Da ligger et farlig spørsmål på lur: Er triksingen med tall bevisst gjort så tåpelig og enkel at mottakeren skal forstå at det er juks? Hvis en stat ønsker å stanse eksporten fra en aktør for å fremme en annens, så gjør man det litt mer elegant. Er det overgrepet som er budskapet her? Nordmennene skal lære seg å bli redde. De skal lære seg ikke å protestere. Det lover svært dårlig for et fremtidig samarbeid i nordområdene.

Kanskje Putin-regimet nå har nådd et stadium hvor det skal vise muskler og innkassere. Det er den høye oljeprisen som har gitt ham muligheten.

Statsministere og topprådgivere har stått frem og fortalt at det er slutt på det åpne samfunn og en fri økonomi. De har også sagt at den korporatismen Putin nå gjennomfører, med en enorm maktkonsentrasjon og utviskede grenser mellom stat og næringsliv, er en tilbakevenden til ineffektive metoder som inviterer til korrupsjon.

Et slikt system vil bruke det det har mest av og kan best, politisk-kriminell makt til utpressing, mafia-style.

Det er det Ukraina utsettes for i disse dager, ved Helge Lunds mulige samarbeidspartner Aleksej Miller i Gazprom. Kiev har pistolen mot tinningen. Godta en firedobling av gassprisen, ellers skrur vi igjen kranene 1. januar.

Dette er ikke bare en takk for sist for orange-revolusjonen. Det er for å vise at utpressing nytter. Når et stort og viktig land som Ukraina kapitulerer, blir det lettere neste gang.

Importforbudet for laks viser at Norge sitter midt oppe i Putins renkespill.

Det er verdt å minne om at Putin kjøpte Tysklands tidligere kansler med hud og hår, mens han ennå satt i stolen. Schröder var Putins mann allerede mens han var statsminister, og sørget for å lose den nye rørledningen under Østersjøen gjennom Forbundsdagen. Så gikk han rett over i en direktørstilling med lønn på 1 mill euro.

Dette kan godt leses som en form for korrupsjon på avansert nivå. Ingen må tro at ikke også norske representanter vil bli kjøpt på samme måte. De vil bli hyllet for det de får til, og ingen vil våge å si at de er døråpnere for russisk mafia. Putin-style.