Omfanget av laksedød ved oppdrettsanleggene lang kysten økte kraftig i fjor. Til sammen ble det innrapportert hele 65 millioner døde laks ved norske anlegg.

– Det er veldig høye tall, nesten svimlende høye. I fjor hadde vi en gjennomsnittsdødelighet på godt over 15 prosent. Det nærmer seg uakseptable nivåer, sier forsker Ellen Sofie Grefsrud ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Instituttet kom onsdag morgen med sin årlige risikorapport for oppdrettsnæringen. Den viser at dødeligheten i enkelte av produksjonsområdene langs norskekysten var på svært høye nivåer i fjor, opp mot 27 prosent.

Det er langt over gjennomsnittsdødeligheten direktoratet anser som akseptabel, bekrefter Grefsrud.

Veterinærinstituttets beregninger tegner det samme bildet.

– Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt, sa avdelingsdirektør Edgar Brun for fiskehelse og fiskevelferd ved instituttet i en pressemelding som E24 omtalte mandag.

Basert på oppdretternes innrapporterte tapstall av laks i sjøfasen – 62,7 millioner laks – har instituttet kommet til at gjennomsnittsdødeligheten var på 16,7 prosent i fjor, opp fra 16,1 prosent året før.

7 millioner flere

– Fjoråret ga et taktskifte når det gjelder oppmerksomhet omkring helse, velferd og dødelighet hos oppdrettsfisken, og det ble tatt initiativer i næringen og forvaltningen for å bedre situasjonen, sa Brun.

Fiskeridirektoratet opererer på sin side med at totalt 65 millioner oppdrettslaks døde. Det er fordi 2,3 millioner var i så dårlig tilstand at de ble registrert som utkast i 2023. Til sammenligning døde totalt 58 millioner laks ved norske oppdrettsanlegg året før.

Den kraftige økningen tilskrives i stor grad angrep fra perlesnormanet i høst, laks som ble destruert på helgelandskysten for å hindre spredning av pankreassykdom (PD), og en generell økning i mengden laks i sjøen i fjor enn i året før.

– Vi regner med at 3–4 millioner laks er døde etter perlesnormanetangrepet alene, og vi har hatt noen sykdomsutbrudd. Det forklarer noe av økningen, sier Grefsrud til NTB.

Hun poengterer at når man setter ut mer laks, kommer også antallet døde laks til å øke.

Dårlig velferd

– Det er rimelig å anta at fisk som dør, har opplevd dårlig velferd før de døde, og at høy dødelighet er et tegn på dårlig velferd, heter det i oppsummeringen av risikorapporten.

Havforskningsinstituttet mener at produksjonsdødeligheten tegner et tydelig bilde av høy risiko knyttet til dårlig dyrevelferd for oppdrettslaks i sjø i produksjonsområdene langs hele kysten – fra svenskegrensa til Hustadvika i Møre og Romsdal.

Den høye dødeligheten forklares blant annet av at fisken på Vestlandet har hatt mer lakselus- og sykdomsproblemer og tåler avlusing dårligere enn lenger nord.

– Her har produksjonsdødeligheten for fisk satt ut 2019–2022 generelt ligget vesentlig over 15 prosent, og i produksjonsområdene 2–4 (Ryfylke til Stad) har dødeligheten vært oppe i 23–27 prosent, skriver instituttet.

Dessuten er flere villaksstammer sårbare for blant annet sykdommer og endringer i naturen grunnet såkalt innkryssing av rømt oppdrettslaks. Det ble imidlertid registrert færre rømt laks i fjor enn tidligere.

35. måned på rad med eksportrekord for sjømaten

Ny bok fra Alf. R. Jacobsen. Kjøp boken her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.