Covid-19 startet som en pandemi for rike land. De som først ble rammet var selve produsenten av viruset, Kina. Deretter fulgte land som Italia, Østerrike, USA, Sverige og Storbritannia.

Men selv om disse rike landene (med unntak av Kina, selvsagt) toppet statistikken over antallet smittede og døde i starten av pandemien, er bildet nå endret fullstendig.

Ingen av verdens rikeste lander er nå på topp ti-listen over de landene som er hardest rammet av pandemien. I USA har Covid-19 gått fra den påståtte ledende årsak til dødsfall for et år siden, til en ynkelig syvende plass nå. Tallene er selvsagt vanskelig å tolke, siden a) det handler om dødsfall med påvist Covid-19, og b) mediene har endret holdning etter at den «riktige» presidenten inntok Det hvite hus.

Nå raser pandemien i Latin-Amerika, Øst-Europa og fattige land som Peru.

At the bottom of the list, according to Bloomberg, lies Argentina, the Philippines, India, Malaysia, Indonesia, Colombia and Pakistan, where on average just five per cent of the population have been vaccinated.

We may be seeing the fruits of what the Nation describes as ‘a gargantuan north-south vaccination gap’.

Vi står overfor en verden som preges av vaksineapartheid, skriver Joel Kotkin og Hügo Krüger i Spiked.

The Democratic Republic of Congo, Ethiopia, Nigeria, South Sudan, North Sudan, Vietnam and Zambia had vaccinated between 0.1 per cent and 0.9 per cent of their populations. This is a world lurching towards vaccine apartheid.

De økonomiske konsekvensene forsterker krisen. Disse landene hadde allerede dårlig tilgang på kreditt, noe som gjør større investeringer vanskelig. Nå faller turistnæringen sammen som et korthus. Arbeidsledigheten blant unge mennesker nærmer seg 25 prosent i land som Tyrkia, India og Iran.

I Sør-Afrika er tallet på unge arbeidsledige over 55 prosent. Resultatet er frustrasjon som gjerne blir manifestert i vold.

Minst 24 afrikanske land er så og si i lomma på Kina, helt avhengige av eksport av mineraler til industriverdenens nye lokomotiv. Land som Zambia har lånt store summer fra Kina, og stilt landområder som sikkerhet. Kina bedriver en finansiell kolonisering uten behov for militære våpen.

Som i alle kriser er det de fattigste som rammes hardest:

Covid has had a disproportionate impact on poor people everywhere. But the biggest impacts are being felt in largely impoverished developing countries. As in past pestilences, these impacts are connected to poor sanitation and lower levels of access to healthcare.

FN anslår at over 400 millioner mennesker blir skjøvet ned i dyp fattigdom. Dette bryter med trenden de siste tiårene. Den fattigdommen som er skapt av panikk og nedstengninger kan føre til flere dødsfall enn selve pandemien.

Seierherrene er Big Tech-selskaper som Facebook, Google og Amazon. Dette er de nye føydale «overlords». De har alle pengene, og all makt. De bestemmer hva vi skal tenke, og hva vi får lov til å ytre.

Big Tech representerer et meningsdiktatur som overgår alt verden har opplevd. Men det pakkes inn i gutteaktige smil og falsk godhet. Og mange lar seg lure. Alle må jo være imot hatefulle ytringer?

I utviklingslandene har man andre bekymringer.

The ability of developing countries to respond to such assaults remains tragically limited. Covid and its variants can be contained with vaccinations, but most developing countries suffer from pathetically low vaccination rates.

Karibia har for eksempel en økonomi som baserer seg på turisme. Mellom 50 og 90 prosent av inntekter og arbeidsplasser er direkte knyttet til turistnæringen (det varierer mellom de ulike øyene).

Samtidig er antallet migrantarbeidere kraftig redusert, noe som fører til en kraftig reduksjon i overføringer fra rike til fattige land.

With many migrant workers out of work, cut off from their jobs or unable to move to wealthier countries in search of work, developing nations’ economies have lost billions in income.

Samtidig har pandemien vist at demokrati er lite effektivt. Kina er et eksempel: De spikret smittede inne, og fikk tidlig stanset smittespredningen. Samtidig sørget de for å spre smitten over en hel verden.

Demokratiske prinsipper ble nokså raskt forkastet også i vestlige land. Hytteforbudet var det første skremmeskuddet her hjemme. Nå innfører flere vestlige land obligatorisk vaksinering. Individet er avskaffet, til fordel for et falskt, fargerikt fellesskap.

– Det eneste vi behøver å frykte, er frykten selv, sa president Roosevelt. Dette var min umiddelbare reaksjon da korona begynte å bli et tema i januar 2020.

Da nedstengningene startet i mars 2020 ble det snakket om noen uker. Jeg sa at det ville vare i årevis, og ble avfeid som konspirasjonsteoretiker.

Ytringsfrihet, eiendomsrett og kontroll over egen helse er avskaffet. Men tross alt: Noen har det langt verre enn oss.

For å hjelpe disse må vi først vinne tilbake kontrollen over våre egne liv.

Spiked

Kjøp Asle Tojes siste bok her! 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂