Postdoktor Rune Ellefsen, som har gjort studien sammen med kriminologiprofessor Sveinung Sandberg, forteller til Dagsavisen at familiemedlemmer og venner har vist seg å spille en viktig rolle i å avbryte radikalisering.

– Et veldig viktig bidrag har vært å guide de som har vært på vei inn i ekstreme miljøer religiøst, og henvise dem til religiøse autoriteter eller nettsteder som viser at IS ikke er noe muslimer kan støtte. Sterke familiebånd binder også personer fra å reise, og foreldre har bidratt ved å nekte barna å være sammen med personer som de vet har bindinger til ekstreme miljøer, sier Ellefsen.

Noen av informantene har også hatt kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Erfaringene med PST og politiet er litt blandet. Noen forteller at når PST tok kontakt fikk de på en måte en oppvåkning, og at de så støtten til IS i et nytt lys, sier Ellefsen.

Forskerne har intervjuet 26 unge muslimer i Norge. Sju av dem har vært tilknyttet ekstremistiske miljøer, mens 19 er venner eller i familie med muslimer som støttet IS eller ønsket å bli fremmedkrigere i Syria.

Studien, som ikke er publisert, er en del av forskningsprosjektet Radikalisering og motstand , ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂