Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har tordnet mot Kina, men alle anklager avvises. Foto: Annika Byrde / NTB.

Kina har svart på anklagene fra utenriksminister Ine E. Søreide, og mener det hele er «grunnløst». Det er samme svar landet har gitt på en rekke andre anklager i senere tid.

Document omtalte mandag formiddag saken om at norske myndigheter nå holder Kina ansvarlig for det massive dataangrepet mot Stortinget tidligere i år.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fastslår at innbruddet i Stortingets epostsystemer i mars ble gjennomført fra Kina.

– Kinesiske myndigheter har et ansvar for at den type aktivitet ikke skjer på deres territorium, sier Eriksen Søreide til NTB.

Nå har Kinas ambassade i Oslo besvart anklagen, i en epost til VG. Svaret vil neppe overraske mange:

Den kinesiske ambassaden anklager Norge for «politisk manipulasjon», i en e-post til VG.

Man avviser rett og slett alt sammen, og erklærer at alle anklager er «grunnløse».

– Vi håper at Norge kan legge frem fakta og bevis, og tilrettelegge innsatsen for å finne sannheten, uttaler Kinas ambassade til VG.

Ambassaden hevder også at dette føyer seg inn i rekken av «grunnløse anklager og svertekampanjer mot Kina».

Utenriksminister Søreide har tidligere forklart at hennes utfall mot Kina bygger på entydig og omfattende dokumentasjon innsamlet av norske sikkerhetsmyndigheter.

Mange vil mene at det å avvise alt av beskyldninger, er velkjente strofer fra kinesisk hold. Gang på gang er det fra andre land og internasjonale fora fremlagt omfattende bevis på ulike overtramp fra Kina. Her er det ofte snakk om langt mer enn dataangrep.

Det har handlet om grove menneskerettighetsbrudd, som mishandlingen av uigurene og av Falun Gong-sekten, undertrykkelsen i Tibet, organtyverier, den brutale fremferden i Hong Kong, vilkårlig og utbredt praktisering av dødsstraff, og en lang rekke andre brudd på rettssikkerhet og grunnleggende frihet i Kina.

Amnesty og andre organisasjoner anklager Kina for å være et av verdens mest despotiske og umenneskelige regimer. Kinas reaksjon er avvisning og generelt raseri.

Kinesiske overtramp kan også kan dreie seg om saker som systematisk industrispionasje, produktkopiering, generell «bandittadferd» i handel og økonomisk sammenheng, samt økende maktovergrep og imperialisme overfor naboland i Asia.

Uansett er Kinas svar det samme: Anklagene er «grunnløse».

Men det internasjonale presset mot Kina er økende. Verden begynner å stå mer samlet mot dette regimet.  Nasjonene innser at hver for seg er man maktesløse overfor Kina, men sammen utgjør man en kraft selv et stort land må ta på alvor.

Et slikt voksende interessefellesskap mot Kina anses av  mange eksperter som dårlig nytt for ledelsen i regimet. Landet er avhengig av av å ha samarbeidsrelasjoner og markedsadgang rundt om i verden, og vil ikke kunne leve med å isoleres.

Dessuten vil unison internasjonal fordømmelse ta seg dårlig ut for et regime som liker å fremstå som populært og beundret. Slikt kan få egen befolkning til å stille spørsmål man ikke ønsker i Bejing.

I forbindelse med et tidligere dataangrep mot USA, vil ifølge VG en rekke land vise felles front mot Kina:

Sammen med USA er det nå ventet at alle NATO-land – inkludert Norge – skal være med på å fordømme dataangrepene når administrasjonen formelt leverer anklagen, ifølge The New York Times.

Fordømmelsen skal i tillegg skrives under av EU, Australia, New Zealand og Japan.

Gode bøker fra Document Forlag, bestill nå:

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

 

Husk å støtte Document også i sommer: