Kommentar

Bare fryd og gammen når Søreide og Erna møter Canadas statsminister. Søreide er smart og chic med sitt pasjehår og lekre støvler. Erna er mer budeie-preget og synes ikke å bry seg. Troen på at 1960-tallet varer evig, har Trudeau overtatt  fra sin far. Han er en feminisert utgave. Bildet er tatt før toppmøtet i Watford utenfor London. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kina er tema på NATO-møtet i London, først og fremst fordi det er tverrpolitisk enighet i USA om at Kina representerer en trussel. Det har gitt handelsforhandlingene en ny dimensjon.

Alt Kina gjør, handler om infiltrasjon, spionasje, teknologi-tyveri og dominans. Alle avtaler skal gi Kina en fordel, et forsprang og bidra til at Kina blir overlegent USA.

Den dagen dét skjer, vil verden bli en annen.

Det er Trumps fortjeneste at mange land er blitt klar over den kinesiske trusselen. Et land som Australia har vedtatt lover som skal hindre kinesisk infiltrasjon og spionasje. Kina reagerer med irritasjon.

Nå har ikke Kinas innflytelse blitt så stor i Australia at landet trenger å føye seg. Men for mange land er det bare et spørsmål om tid.

Vi fikk en forsmak på kinesisk maktbrynde da et fly fra New Zealand, på vei mot Kina, fikk landingsforbud fordi det hadde vært innom Taiwan. Passasjerflyet måtte gjøre vendereis. Kina statuerte et eksempel hverken flyselskapet eller passasjerene glemmer så fort.

Kinas metoder og kinesisk teknologi er to sider av samme sak. Kinesiske forskere driver forskning på DNA phenotyping: DNA gjør det mulig å konstruere en persons utseende. Kina er allerede i gang med å teste dette ut på uighurene i Xinjang.

Growing numbers of scientists and human rights activists say the Chinese government is exploiting the openness of the international scientific community to harness research into the human genome for questionable purposes.

Already, China is exploring using facial recognition technology to sort people by ethnicity. It is also researching how to use DNA to tell if a person is a Uighur. Research on the genetics behind the faces of Tumxuk’s men could help bridge the two.

The Chinese government is building “essentially technologies used for hunting people,” said Mark Munsterhjelm, an assistant professor at the University of Windsor in Ontario who tracks Chinese interest in the technology.

In the world of science, Dr. Munsterhjelm said, “there’s a kind of culture of complacency that has now given way to complicity.”

USA har gjort forfølgelsen av uighurene til en merkesak, i klar kontrast til muslimske land, som i liten grad bryr seg.

Heller ikke EU-land som Tyskland støter Kina på mansjettene.

Det er bare USA som har makt til å utfordre Kina. Men da skulle man tro at land som Tyskland ville støtte USA? Nei, Tyskland foretrekker handelsforbindelser fremfor konfrontasjon, og mener det gjør dem til bedre internasjonale aktører. Norge er på samme side.

De uttalelsene utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide kommer med til norsk presse i forkant av NATO-møtet, er oppsiktsvekkende. Norge er ikke bare på Merkels side. Norge ser heller ikke noen trussel fra Kina.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier at det er handelskrigen mellom USA og Kina som har gjort at Nato nå diskuterer hvordan alliansen skal forholde seg til Kina.

– Jeg synes egentlig ikke at det er veldig overraskende at det kommer nå. Det henger sammen med Kinas posisjonering i verden generelt. Det er en maktforskyvning fra vest mot øst, og det får noen strategiske konsekvenser. Det er en økonomisk konkurranse som gjør at bildet ser annerledes ut nå enn det gjorde for fem år siden, sier hun.

Søreide avviser samtidig at Nato diskuterer militære svar på Kinas vekst og økende makt.

– Det er ikke sånn at noen ser på Kina som en militær trussel, sier hun.

Det er altså Trump som har gjort forholdet til Kina til en sak. Obama lovte å «pivot» til Asia, men forsøket glapp. Da Obama var på besøk, ydmyket kineserne ham ved å nekte Air Force One å bruke sin egen flytrapp i forenden av flyet. Susan Rice måtte blåse seg opp.

Trump har fra dag én vist at han spiller på et mye bredere register, hvorav noe er sjarm og noe er tøffhet. Det begynte med at Trump sa USA måtte ta tilbake stålindustrien. En supermakt kan ikke være avhengig av utenlandsk stål. Siden har opplysning om Kinas nakkegrep på Amerika bare strømmet på. At USA er helt avhengig av Kina når det gjelder produksjon av grunnkomponentene til medisiner, var noe selv ikke opplyste journalister visste.

Kina bruker kontakten og kunnskapen til å lage fentanyl, et stoff som er hundre ganger sterkere enn heroin og som dreper titusener av amerikanere. Hvert år.

Når Trumps sjef-forhandlere, som Robert Leithauser og Peter Navarro, sitter på Lou Dobbs eller hos andre og snakker åpent om Kinas drap på amerikanere, er noe skjedd. Det kunne aldri forekommet under Obama.

Kina har ikke bare stjålet arbeidsplasser.

Obama lot som om Kinas stigende stjerne var en uavvendelig utvikling. Trump har vist at det var feil. Han har ikke bare hentet jobber tilbake til USA. Han har sørget for at amerikanske selskaper nå forlater Kina. Afrikanske land kontakter også USA og ber om hjelp. Deres kinesiske herrer viser seg over tid å være verre enn noen vestlige imperialister. Alt er innrettet på at Kinas makt skal vokse.

Likevel kan Norges utenriksminister si at «ingen ser på Kina som en militær trussel». Det er en stupid uttalelse, på Erik Solheim-nivå. Vi får stadig flere eksempler på at den norske eliten lever i sitt eget La-la-land. 

Kina tar godt vare på sine tjenere, så lenge de har bruk for dem.

Forhåndsbestill Halvor Foslis nye bok til spesialpris her!