Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: AP Photo/Risto Bozovic.

Tyrkia har utstedt arrestordre på 240 personer for påståtte koblinger til kuppforsøket i 2016. 151 er allerede pågrepet i flere politirazziaer. Erdogans regime blir stadig mer autoritært.

NTB-DPA opplyser at pågripelsene blant annet har skjedd i Istanbul, i kystbyen Izmir og på den tyrkiskkontrollerte nordsiden av Kypros. Dette ble opprinnelig meldt av nyhetsbyrået Anadolu.

Det er lærere, advokater og soldater blant dem som nå mistenkes for å være knyttet til Fethullah Gülen. Flere av de sivile mistenkte beskyldes for å kontrollere Gülen-støttespillere i militæret, særlig blant rekrutter.

Predikanten som holder til i USA, anklages for å stå bak det mislykkede kuppforsøket for fem år siden. Myndighetene i Ankara anser nettverket hans for å være en terrorgruppe og anklager det for å infiltrere statlige institusjoner. Gülen avviser anklagene.

Tyrkia vil gjerne være en del av Europa, og er fortsatt med i Nato-alliansen. Men landet og president Recep Tayyip Erdogan beskyldes stadig oftere for å gli over i diktaturenes rekker, og leflingen med konservative islamske krefter er en del av dette bildet.

Bortfallet av rettssikkerhet overfor myndighetene preger hverdagen for befolkningen, spesielt de vestlig orienterte som ønsker å bevare en sekulær stat med bånd til det moderne Europa.

Aftenposten kommenterte det slik for en tid siden:

Tyrkias nasjonalkonservative hersker, Recep Tayyip Erdogan, er en av disse moderne diktatorene som tar kontroll over rettsvesenet, medier og alt som ikke skal kontrolleres av regjeringen i et fritt land.

De er likevel ikke helt diktatorer, for de kaller seg demokrater og arrangerer valg. Forutsetningen er at valgets utfall blir som de ønsker. Kommer det et valgresultat de ikke liker, aksepterer de det heller ikke, skrev Aftenpostens kommentator Frank Rossavik.

Stadige arrestasjoner som det som nå pågår, er en del av dette bildet. Tydelige fordømmelser fra øvrige Nato-land er sjeldne og lite tydelige, ikke minst har «det humanitære fyrtårn» Norge vært nokså tause om situasjon i Tyrkia.

Aftenposten refererte også et spørsmål i Stortinget fra SV om denne saken i 2020, Da omtalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia med ord som «bekymringsfullt», og fortalte at regjeringen ville oppfordre regimet til endringer. Hun forsikret også at hun så «skritt i riktig retning».

Mange vil mene at dagens utvikling ikke preges av spesielt riktige retningsvalg, sett med vestlige øyne.

Les også:

Hva skal Europa gjøre med afghanerne som vil rømme fra Taliban?

 

Nå er den her! Bestill årets boknyhet, full av sjokkerende avsløringer:

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Bestill også:

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Bli medlem, og få tilgang til alt vårt stoff straks det publiseres:

Gi et bidrag til Document i dag:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂