President Recep Tayyip Erdogan taler i Istanbul, 21. april 21 2023. Foto: AP Photo/Francisco Seco
Tyrkias sterke mann, Recep Tayyip Erdogan, har stadig ambisjoner etter 20 år med makten. Men årets valg kan bli hans tøffeste prøve til nå.
Opposisjonen i Tyrkia har nå klart å samle seg om en felles kandidat, Kemal Kilicdaroglu, som blir Erdogans viktigste utfordrer ved vårens presidentvalg. Kilicdaroglu representerer seks opposisjonsparter – en uvanlig samling av sekulære, islamistiske og nasjonalistiske partier.
Meningsmålinger i begynnelsen av april viste at 42,6 prosent av tyrkerne vil stemme på Kilicdaroglu, mens Erdogan har støtte fra 41,1 prosent i første runde.
NTB-DPA-Reuters melder om saken.
Men Erdogan er en ringrev som gang på gang har vist at han klarer å få folk med seg. Det kommende valget vil gi svar på om han fortsatt klarer å mobilisere velgermassene når det gjelder.
Kyniske røster vil si at et såpass jevnt valg som det ligger an til, vil ha lett for å ende med seier for Erdogan, på en eller annen måte.
Erdogans liv i politikken har til tider vært svært turbulent. I 1999 ble han dømt til fire måneders fengsel for «oppfordring til religiøs uro», og bannlyst fra politisk virksomhet for livstid.
Senere fikk han igjen adgang til å drive politikk, og ble en av stifterne av det nye islamske Partiet for rettferd og utvikling (AKP) i 2001, som han siden har vært leder for.
Etter hvert har han så tatt det tidligere temmelig sekulære Tyrkia i stadig mer islamsk retning, noe som ikke har vært særlig positivt verken for økonomien eller de grunnleggende frihetene i samfunnet.
Erdogan kan i dag skryte av å være Tyrkias lengstsittende leder, og kan vise til over et titalls valgseire. Han overlevde dessuten et blodig militært kuppforsøk 15. juli i 2016.
En gruppering i militæret prøvde å ta kontroll over Ankara og Istanbul, og å ta Erdogan til fange. Kuppforsøket ble avverget av andre deler av militæret og politiet, som var lojale mot regjeringen og Erdogan.
Kuppforsøket er for øvrig er innhyllet i en del mystikk, da enkelte hevder at det kom påfallende beleilig for Erdogan. Tiden etter hendelsen brukte han til å renske ut svært mange av sine politiske motstandere i landet.
Strengt religiøst samfunn
Erdogan har brutt med den tyrkiske republikkens sekulære historie ved å gi islam større plass i politikken.
I løpet av sine år ved makten har han klart formet landet etter sin visjon om et gudfryktig, islamsk samfunn. Først som statsminister fra 2003 til 2014, deretter som president siden 10. august 2014.
Han ble gjenvalgt som president i 2018 med 53 prosent av stemmene, under en ny grunnlov som gir presidenten utvidede fullmakter.
Folkelig og autoritær
Erdogan har tatt rollen som en stolt og selvsikker regional aktør. Internasjonalt har han forsøkt å øke Tyrkias innflytelse, og har markert seg både i Russland-Ukraina-krigen og ved å legge hindringer i veien for svensk medlemskap i Nato.
Han er kjent som en frittalende og også folkelig politiker, men av sine motstandere får han mye kritikk for sin autoritære stil og sin hardhendte politikk.
Tøffeste utfordring
Tyrkias sterke mann står nå likevel trolig foran sin tøffeste utfordring. Oppslutningen om ham har sunket de siste årene – ikke minst som følge av Erdogans uortodokse økonomisk politikk, som har ført til en svekkelse av valutaen lira og sendt inflasjonen til himmels.
I strid med vanlig økonomisk teori mener Erdogan at lavere renter fører til lavere inflasjon. Men hans aggressive rentenedsettelser gjennom flere år førte til en inflasjon på 85 prosent i oktober i fjor, det høyeste nivået på 24 år.
Senere har inflasjonen gått ned til rundt 50 prosent, men levekostnadskrisen har rammet husholdningene hardt.
Tyrkia minner rett og slett mer og mer om et arabisk land enn et europeisk.
I 2021 ble mange av Tyrkias innbyggere rasende over myndighetens råd om å være sparsomme som følge av den økonomiske krisen. Rådene gikk blant annet ut på at de skulle spise mindre og skru ned varmen. Erdogans popularitet stupte til det laveste noensinne.
Det går mot et spennende presidentvalg, det finner sted 14. mai i år.
Les også:
Bestill fra Document forlag, du får gode bøker samtidig som du støtter oss:
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!
Kjøp flere bøker fra Document, se utvalget!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
