Den muslimske terrorgruppen Hizbollah marsjerer i Libanons gater, her med heil-hilsen. Foto: Youtube.
Landet preges av kollaps på de fleste områder, og kalles «et helvete» av innbyggerne. Libanon er et skremmende eksempel på religiøst og kulturelt «mangfold», men de store mediene vil helst ikke snakke om den siden av saken.
For en del år siden var Libanon ansett som en oase i Midtøsten, preget av frihet, livsglede, økende velstand og fremtidstro. Landet var sterkt vestlig inspirert, og den kristne kulturen dominerte.
Siden har mye skjedd, og i dag er bildet et helt annet.
Den muslimske innflytelsen har økt år for år, opprivende borgerkrig og konflikter har rast. Nå er landet mer eller mindre «delt» mellom kristne og muslimske konstellasjoner.
Et sterkt muslimsk innslag i et vestlig inspirert land, fungerer like dårlig i Libanon som overalt ellers.
Ikke minst har den iranskstøttede, militæret sterke sjiamuslimske terrorgrupperingen Hizbollah tatt en stadig større rolle i landet. De er blitt en «stat i staten».
VG har omtalt utviklingen i landet, og beskriver styreformen slik:
Libanon er et av få land med en styreform hvor makten er fordelt proporsjonalt med størrelsen på de religiøse grupperingene i landet.
Dermed er presidenten alltid kristen, statsministeren sunnimuslim, parlamentslederen sjiamuslim og visestatsministeren gresk-ortodoks, skriver VG.
Resultatet er blitt en mer eller mindre handlingslammet regjering. Det har vært medvirkende til at Libanon er på sammenbruddets rand.
VG beretter:
Siden 2019 har den økonomiske kollapsen i Libanon rammet stadig flere. Verdien på sparepenger, pensjon og lønninger har falt med 90 prosent, noe som har kastet halvparten av befolkningen ut i fattigdom.
Avisen oppsummer tilstanden med blant annet følgende punkter:
*Sjefen for Rafik Hariri-sykehuset, blant landets største, sa de måtte skru av aircondition fordi de gikk tom for strøm. «Vi er virkelig i helvete», skrev han på Twitter.
*En av de største politistasjonene i Beirut måtte stenge. De gikk tom for drivstoff til generatorene.
*Strømnettet er så overbelastet at det mange steder er nærmest kontinuerlige strømbrudd. De som har tilgang på generator, sliter også på grunn av manglende drivstoff.
*UNICEF har fastslått i en ny undersøkelse at 77 prosent av familiene ikke har nok mat, eller penger til å kjøpe nok mat.
Men verken VG eller andre store medier vil trekke frem de store religiøse og kulturelle motsetningene som årsak til krisen.
All erfaring viser at det er tilnærmet umulig å ha et velfungerende samfunn bestående av kulturer og grupperinger med fundamentalt ulike målsetninger. Denne åpenlyse konklusjonen nedtones av medier og aktører som selv ivrer for å fremme nettopp «mangfold» og «flerkultur», også i vårt eget land.
Derfor skyves skylden for elendigheten i hovedsak over på landets «elite», og på nasjoner som Iran, Frankrike, Syria, USA og Russland, uten at disse sammenhengene forklares særlig presist.
Men Libanon er bare én av en rekke kriserammede nasjoner som eksemplifiserer de triste resultatene av venstresidens kjernesaker:
*Den økonomiske og samfunnsmessige totalkollapsen i Venezuela viser hva sosialistisk økonomi fører til, og det i et land som for få år siden var en rik oljenasjon på linje med Norge.
*De galopperende problemene i Sverige, Belgia, Frankrike og Storbritannia demonstrerer hvilken vei det går når vestlige land åpner for nærmest uhemmet innvandring fra tredje verden.
*Og nå gir den komplette tragedien i Libanon fasit på hva det betyr å innføre «religiøst mangfold» med islam som sentral komponent.
Det er ikke så vanskelig å trekke noen lærdommer av dette, om man bare vil.
Vel verdt å lese i sommer:
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Gi gjerne et ekstra sommerbidrag til Documents arbeid, det vil settes stor pris på:
