I noen årtier har kvinner feilaktig trodd at de er likestilte med menn og dermed inntatt en farlig holdning til egne rettigheter. Kvinner i Vesten hadde så mye frihet at de gjerne ville dele den ut til «svakere grupper» enn dem selv. Selvbedraget er totalt når du er blitt tvunget til å bruke offentlige, kjønnsnøytrale toaletter hvor du ikke lenger kan la datteren på syv år gå alene, må dele damegarderoben med transer med penis, og tenåringsdatteren blir gruppevoldtatt av somaliske gutter med «et annet kvinnesyn».

Kvinners naturlig omsorgsfulle natur gjør at de gir andre plassen sin. De vil så gjerne hjelpe og støtte. Nå tvinges de til å dele sin plass med menn som sier de vil være kvinner, men fremdeles beholde sin penis. Damegarderoben er kvinnenes siste offentlige skanse. Nå invaderes også denne. Hvordan kom vi hit?

Den trygge vestlige boblen er for lengst sprukket. I vår streben etter å gi absolutt alle de samme rettighetene til å gjøre akkurat som de vil, må nødvendigvis noen grupper vike for andre. Og det er kvinnene som må gi plass. For hva er poenget med kvinneidrett når en voksen mann plutselig vil bli Veronica og forflytter seg fra herre- til dameklassen i sin idrett?

Det begynte i 2009 med løperen Caster Semenya fra Sør-Afrika. Hun var født med mannlige hormoner og valgte ikke selv sitt maskuline utseende og sine mandige muskler. Alle synes det var trist at hun ikke skulle få lov til å være den hun er, altså kvinne, og dermed også kunne konkurrere mot andre kvinner. Så de lot henne løpe og vinne og vinne og vinne. Protestene kom naturligvis. Kanadiske Diane Cummins sa det enkelt: «De fleste av oss føler bokstavelig talt at vi konkurrerer mot en mann».

Til slutt ble det vurdert til at Caster Semenyas testosteronnivå var for høyt til at hun kunne stille i dameklassen. Det måtte senkes, mente regulator IAAF. Det tok ti år før de kom frem til nye regler.

Caster Semenya vinner kvinnenes 1500 meter under Qatar Diamond League i Doha, Qatar, 4. mai 2018 (AP Photo/Kamran Jebreili)

En viktig barriere var imidlertid brutt: Ingen kunne lenger helt med sikkerhet si hvor grensen går mellom det å være kvinne og det å være mann. Kunne man stole på sin egen subjektive oppfatning? «Er dette en mann?», skrev Times Magazine etter at Semenya ble verdensmester i 2009. Er definisjonen av kjønn kun kjemi? Er du kvinne hvis du ikke har penis, men har innvendige testikler? Kan vi stole på vår egen dømmekraft i form av visuell identifisering, og ser vi det samme?

Og hva med rettighetene til dem som er født slik som Semenya, de som klassifiseres som «intersex»? Ved å likestille dem med resten av de kvinnelige løperne måtte nødvendigvis én part bli tapende. Det var kvinnene som tapte. Hensynet til ett individ triumferte.

Caster Semenya giftet seg med Violet Raseboya i 2017. Her et bilde fra 2019 (Caster Semenya til venstre). Første gang de møttes, lurte imidlertid Violet på «hva gjør en gutt her?» da Semenya ble eksortert til damegarderoben, som de to løperne delte.

Semenya har de siste årene fått et enda mer markert maskulint utseende. Hun ble syk av hormonbehandlingen, sa hun, og derfor stanset hun den.

OL i Tokyo er blitt en ny arena for menn som konkurrerer i kvinneklassen. New Zealands Laurel Hubbard, som var mann i sine første 35 år, blir den første transkjønnede som er godkjent for OL-deltakelse. «Inkludering» og «respekt for alle» innbærer også ekskludering og manglende respekt for kvinneidretten.

Laurel Hubbard (Photo by ADRIAN DENNIS / AFP)

Transkjønnede, eller også de som bare «identifiserer seg» som kvinner f.eks på torsdager, krever full tilgang til private kvinnelige områder som damegarderober. Å rapportere om dette er forbundet med risiko for anklager om hatkriminalitet. De som er uenige i at menn med peniser som sier de er kvinner, er kvinner, er også blitt et mål for aktivister. Ingen går lenger enn den voldelige gruppen Antifa.

I Los Angeles protesterte en kvinne etter at en mann blottet seg i damp-rommet som var kun for kvinner i helsesenteret Wi Spa.





Hun ble straks verbalt angrepet av andre besøkende på spaet:

‘Snakker du om en transkjønnet person?’ spurte en mann.

‘Det finnes ikke noe transkjønnet,’ svarer kvinnen. ‘Han har en pikk.’

‘Du er en pikk’, svarer mannen.

En demonstrasjon ble annonsert sist lørdag. De som ikke ønsket blottere i kvinnenes spa-område, samlet seg utenfor bygningen.

Det gjorde også Antifa, som gikk til angrep på demonstrantene.

Opprørspolitiet måtte tilkalles:

Kvinnekampen er gått i revers når vi må akseptere kvinner med pikk og blir anklaget for hatkriminalitet og utsatt for vold ved å påpeke et visuelt faktum.

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Peder Jensens bok her!