Når FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, gjør kampen mot «systemisk rasisme» til sin er det politisk betydningsfullt. FN demonstrerer nok en gang at det er en antivestlig organisasjon.

Under den kalde krigen leflet den alliansefrie gruppen med Sovjetunionen og satellittlandene. Den frie verden måtte kjempe for sin plass.

BLM representerer en utstudert angrep på Amerika. Uttrykket «systemisk rasisme» minner om et andre slagord fra 60-tallet: Strukturell vold og strukturell fascisme. Man kan bevise nesten hva som helst med ordet «strukturell». Hvordan ville kartet se ut hvis man overførte samme modell på resten av verden? Da ville ordet «strukturell vold» få ben å gå på. Nesten alle andre stater er bygget opp med et betydelig element av strukturell vold.

Begrepet er et våpen for å ramme de samfunn som har vært de mest humanitære i historien. Men at det bekjempes innenfra er et tegn på alvorlig krise.

Nå har FNs høykommissær for menneskerettigheter bestemt seg for å være med på stormløpet.

 

FN ber om en slutt på systemisk rasisme

FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet ber stater gjøre mer for å få en slutt på systemisk rasisme.

I en rapport som er laget som følge av drapet på George Floyd, kommer Bachelet med flere forslag til løsninger for å bekjempe diskriminering og ulikhet.

Utbetaling av erstatning for historisk rasisme og støtte til grupper som Black Lives Matters er blant løsningene som blir fremmet.

– Status quo fungerer ikke, sier Bachelet.

Den tidligere politimannen Derek Chauvin ble før helgen dømt til 22 år og seks måneders fengsel for drapet på afroamerikaneren George Floyd under en pågripelse i fjor. Floyds dødsfall førte til enorme demonstrasjoner mot rasisme som spredde seg verden over.

– Systemisk rasisme krever systemisk respons, sier Bachelet.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!