Viruslaboratoriet i Wuhan. Indisierekken som peker hit, er blitt veldig lang. Foto: Ureem2805 / Wikimedia Commons.

Blant de mer enn 3000 e-postene om amerikanske myndigheters håndtering av koronakrisen som BuzzFeed har fått tak i med offentlighetsloven i hånd, er det en e-post som klart viser at hypotesen om et menneskeskapt virus fra første stund ble tatt alvorlig på særdeles kompetent hold.

Den 31. januar 2020 sender professor Kristian G. Andersen, en infeksjonsspesialist ved Scripps Research Institute i California, en e-post til USAs smittevernsjef Anthony Fauci, der han skriver:

The unusual features of the virus make up a really small part of the genome (<0.1%) so one has to look really closely at all the sequences to see that some of the features (potentially) look engineered.

Ved første blikk virker altså viruset potensielt manipulert på Andersen.

Kun fire dager senere har han skiftet radikalt mening, viser informasjon som er skaffet til veie av organisasjonen U.S. Right to Know.

I en e-post den 4. februar 2020 der han drøfter utkastet til et brev til National Academies of Sciences, Engineering and Medicine, gir Andersen uttrykk for at tanken om manipulasjon av viruset er en sprø idé som kan påvises å være usann.

Det er også blitt maktpåliggende å overbevise allmennheten om det samme, og Andersen tror det hjelper å heve stemmen:

If one of the main purposes of this document is to counter those fringe theories, I think it’s very important that we do so strongly and in plain language.

Hvordan kunne en plausibel hypotese forvandles til en foraktelig usannhet på så kort tid?

Den 4. juni 2021 skriver Andersen på Twitter at han i mellomtiden hadde fått tilgang til flere data som fikk ham til å forkaste hypotesen om manipulasjon, og legger til at dette er et skolebokeksempel på den vitenskapelige prosessen.

Andersen har nok selv fornemmet at dette ikke holder vann, for Twitter-kontoen hans er siden blitt fjernet. Kort tid før slettingen viklet han seg inn i bortforklaringer.

Professoren sitter nemlig igjen med et nokså viktig forklaringsproblem: Hvordan kan Fauci fremdeles holde muligheten åpen for at viruset kom fra laboratoriet, hvis han selv mener seg i stand til å påvise at det er usant? Andersen har tatt munnen for full, men vil naturligvis ikke innrømme det.

Selv om det en dag skulle vise seg at Andersen får rett i at viruset har et naturlig opphav, har han ikke desto mindre lagt for dagen et hastverk som er lite vitenskapelig. For hvis han selv mener å ha påvist at viruset ikke kan ha vært manipulert, burde han ikke i det minste avvente uavhengig bekreftelse fra annet hold før han fastslår konklusjonen så skråsikkert?

Andersen har også vist en forakt for enhver som ikke straks måtte være enig med ham selv, som er dypt uetisk – men dessverre ikke uvanlig blant de mange oppblåste menneskene som arbeider i vitenskapelig sektor.

Professorens opptreden åpner uungåelig for spekulasjoner om at hans ufyselige opptreden ikke bare skyldtes egne personlige skavanker, men også politisk press og opportunisme – tanker som allerede blir luftet på republikansk hold i USA, kun for (selvsagt) å avvises som «konspirasjonsteorier».

Et spørsmål som melder seg, er hvor mye – om noen – reell uavhengighet som fremdeles finnes i fagmiljøene det er tale om.

Brevet som ble sendt til National Academies, ble siden sitert i brevet fra 27 «eksperter» offentliggjort i Lancet, der det ble brukt som et av argumentene til avvisning av hypotesen om et manipulert virus.

Saksgangen illustrerer hvordan den vitenskapelige publiserings­prosessen fra tid til annen feilaktig konstruerer «sannhet» ved å sitere noen som tas for å være autoritet, uten garantier for at det er grunnlag for det. Og når man går til kjernen i akkurat denne saken, viser den seg altså å bestå av en liten mann som har blåst seg opp.

Han (og virologien) er ikke nødvendigvis heeelt alene om akkurat dét. Forskningssektoren er full av tvilsom forskningsetikk, men den er også ganske god til å hylle uhumskhetene inn i et røykslør.

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe.

Kjøp Asle Tojes siste bok her!