Afghanere som tolket for amerikanske styrker eller Nato, går en farlig tid i møte når styrkene snart skal ut. Når de søker asyl, møter de likevel mange hindre.

Tolker og andre sivile som jobbet for den amerikanske regjeringen eller Nato i Afghanistan, kan få et spesielt innvandrervisum under et program som ble opprettet i 2009 – etter et lignende program for irakere.

Men et slikt spesialvisum krever en lang og komplisert søknadsprosess og sikkerhetsgodkjenning. Under pandemien er prosessen blitt enda mer tungvint.

Ayazudin Hilal jobbet som tolk for amerikanske soldater under hundrevis av patruljeringer og kamper i det østlige Afghanistan. Han fikk et rosende anbefalingsbrev og æresmedalje for sin innsats fra den amerikanske troppesjefen han tjente under.

De utenlandske styrkene har startet sin gradvise uttrekking fra Afghanistan. Norske soldater er blant de siste som skal forlate landet innen fristen som er satt til 11. september i år.

Frykter for livet

Hilal forteller at Taliban ringer afghanere som tolket for amerikanske styrker og truer dem på livet: «Stebroren din drar snart fra landet, og vi vil drepe dere alle», er beskjeden.

– Vi er ikke trygge, fastslår 41 år gamle Hilal, som er far til seks barn.

Hilal har søkt visum, men fått avslag – til tross for anbefalinger og æresmedalje.

Forpliktet til å hjelpe tolkene

Kongressen i USA økte i desember i fjor antall visum med 4.000, noe som bringer det totale antallet afghanere som kan komme med sine nærmeste familiemedlemmer, til 26 500.

Rundt 18 000 søknader venter, og søknadsprosessen tar nå vanligvis mer enn tre år.

USAs utenriksminister Antony Blinken sa i forrige måned at USA er forpliktet til å hjelpe tolker og andre afghanske sivile som har bidratt under krigsinnsatsen i Afghanistan, ofte med stor personlig risiko. Biden-administrasjonen har lovet å gjennomgå programmene for å gjøre søknadene enklere og gi folk som har fått avslag, mulighet til å klage.

Men foreløpig forteller tolkene om store vanskeligheter – og at de lever i stor frykt.

Går ut i offentligheten

Tolkene ønsker vanligvis å holde en lav profil og skjerme identiteten, men nå går de stadig oftere ut i offentligheten og forteller om hva de frykter vil skje hvis Taliban kommer tilbake til makten.

– De kommer absolutt til å drepe oss, mener Mohammad Shoaib Walizada, en tidligere tolk for den amerikanske hæren. Han deltok selv under en protestmarkering mot USA og Nato i Kabul nylig.

Minst 300 tolker er blitt drept i Afghanistan siden 2016, og Taliban har gjort det klart at de fortsatt vil være et mål. Det forteller Matt Zeller, som har vært med på å stifte «No one Left Behind», en organisasjon som forsvarer tolkenes rettigheter.

– Taliban anser disse menneskene for å være fiender av islam, de viser dem ingen nåde, understreker han.

300.000 afghanere?

Politisk antropolog Noah Coburn, som har Afghanistan som sitt spesiale, anslår at det kan være så mange som 300.000 afghanske sivile som jobbet for USA eller Nato i en eller annen form de siste to tiårene.

Også politisk rådgiver for International Refugee Assistance Project, Adam Bates, bekrefter at det er et stort antall afghanere som ikke vil bli tolerert under et Taliban-styre.

FNs tidligere Afghanistan-utsending Kai Eide har lenge vært svært kritisk til tilbaketrekkingen, som han frykter vil utløse enda mer uro i det krigsherjede landet.

– Det er en veldig bitterhet og engstelse som preger Afghanistan nå. Situasjonen er så ustabil at hva som helst kan skje, sier Eide til NTB.

Støtte i kongressen

De tidligere afghanske tolkene har mye støtte i kongressen, ikke minst fordi mange tidligere amerikanske soldater garanterer for dem.

Walizada sendte for eksempel et støttebrev fra en amerikansk sersjant som kunne lovprise ham for hans innsats.

– Jeg kan ikke huske en tolk som viste større dedikasjon til landet sitt eller til koalisjonen, skrev sersjanten.

Walizada fikk visum, men det ble senere trukket tilbake.

Sikkerhetsdepartementet kunne fortelle at de hadde «uønsket informasjon du kanskje ikke er klar over». Walizada har fortalt at han har anket avgjørelsen, men foreløpig ikke fått svar.

Ble sparket

Hilal, som oversatte fra dari og pashto til engelsk for den amerikanske hæren fra juni 2009 til desember 2012, ble avvist av den amerikanske ambassaden. De opplyste at han ikke oppfylte kravet om «trofast og verdifull tjeneste», fordi han ble sparket av firmaet som hyret ham etter 3 1/2 års tjeneste.

«Hvis jeg ikke har gjort trofast og god tjeneste for den amerikanske hæren, hvorfor har de gitt meg denne medaljen?» sier han og viser fram æresmedaljen under intervjuet i Kabul.

Hvorfor han ble sparket av det amerikanske selskapet, Mission Essential, er uklar. Hilal sa at han hadde en konflikt med en veileder om en oppgave. Selskapet sier at det ikke diskuterer nåværende eller tidligere ansatte og vil ikke kommentere forholdet.

Den amerikanske majoren Thomas Goodman sier at han fortsatt går god for sin anbefaling, men at han ikke ønsker å gi noen flere kommentarer.

Mange oppnår visum

Det amerikanske utenriksdepartementet opplyser at nesten 80 prosent av 243 afghanere som anket visumavslag i første kvartal 2021, ble godkjent etter å ha gitt ytterligere informasjon.

Hilal forteller at anken hans ble avvist.