I går kveld kom nyheten om at regjeringen snur, og nå skal vurdere sakene om opphold for eks-ansatte afghanere på nytt. Men hva var bakgrunnen til den opprinnelige vurderingen? Og hva har egentlig endret seg som får regjeringen til å revurdere?

Statsminister Erna Solberg har tidligere brukt begrunnelsen «rikets sikkerhet» overfor NTB.

– Det er ganske tungtveiende grunner for avslag. Det er rikets sikkerhet – altså Norges sikkerhet – som er begrunnelsen for dette.

Kjetil Stormark i Aldrimer.no bringer nye detaljer på bordet. Aldrimer.no «setter søkelys på Norges forsvarsevne og sikkerhet og hva som rører seg i våre nærområder», og Stormark har bred, journalistisk erfaring.

De nye opplysningene fremgår av en gradert forsvarsrapport fra 2013, hvor det står at de er «uroa over menneskesynet til fleire (av tolkene, red.anm), og dessutan over dei sterke religiøse strøymingane i gruppa».

Rapporten mente det var grunnlag for å så tvil om lojaliteten til mange av de lokalt ansatte tolkene.

«Ettersom det dominerande verdisynet blant tolkane i stor grad samsvarer med det som kjenneteiknar motstandarane våre, kan vi ikkje ta lojaliteten deira for gjeven.»

De omtalte tolkene delte altså verdisyn med Taliban. Dette er for øvrig ikke så merkverdig: En kjent PEW-undersøkelse fra samme år (2013) viste at hele 99 prosent av innbyggerne i Afghanistan ønsket at landet skulle styres etter sharia-lover.

De fleste norske styrkene ble i denne tidsperioden trukket ut, men spesialstyrkene ble værende. Praksisen i forhold til tolker ble ikke endret.

Selv om en rekke av tolkene allerede i 2013 ble karakterisert som en sikkerhetsrisiko, ble lite gjort. De fleste av dem fortsatte å arbeide for norske styrker. Bakgrunnssjekken som ble gjort av tolkene var svært dårlig, forteller forsvarskilder.

Tolkene var ikke til å stole på. I 2011 ble fire «norske» tolker pågrepet av amerikanske soldater, mistenkt for å spionere for Taliban.

Til tross for dette forholdet, kjent som «IP-saken», slår FSA i rapporten likevel fast at «Vi har ikkje gjort graverande funn og har ingen tydelege indikasjonar på illojaliitet blant tolkane.»

Samtidig skynder screeninglaget seg med å legge til: «Like fullt er vi uroa over menneske- og samfunnssynet til fleire, og dessutan over dei sterke religiøse strøymingane i gruppa».

Det dreier seg om støtte til rene sharia-lover. Homofili skal straffes med døden, tyver skal få hendene kuttet av, utro kvinner skal steines til døde. Flere av tolkene støttet at Taliban tok makten.

Den eneste «fritenkeren» blant de norskansatte tolkene ble utstøtt og omtalt som  «gris» og «sikh». En av tolkene snakket negativt om de «vantro» norske soldatene, og ville forby jøder fra å bosette seg i Afghanistan, siden han betraktet jøder som fiender av islam.

Boken «Tolken», skrevet av Simen Sætre og Qais Wahidi, avslørte at norske styrker tok alt for lett på bakgrunnssjekker av tolker, sammenlignet med hvordan andre lands styrker opptrådte.

Wahidi jobbet selv som tolk for de norske styrkene, og varslet om situasjonen allerede i 2011. En norsk offiser forteller i boken:

«Det startet for oss ved at en afghansk grensepolitisoldat i en naboleir drepte to amerikanere. Det var et av de første innsideangrepene. Det gjorde at vi internt, mitt team som bodde i en afghansk leir, ble ekstra oppmerksom på dette».

Statssekretær Lars Jacob Hiim fra Justis- og beredskapsdepartementet sier at de som har fått avslag har fått det «på grunn av sikkerhetsmessige årsaker eller på grunn av kriminalitet».

Man blir sittende igjen med noen spørsmål:

Hvis vår regjering er klar over alt dette, hvordan kan de la seg presse til å vurdere saken på nytt? Er det bare et spill for galleriet før valget, eller ønsker norske myndigheter seriøst å hente folk med slike holdninger til Norge? Eller er det press fra medier og innvandringslobbyen som har gjort utslag?

Er det grunn til opphold i seg selv at man har søkt på og fått en jobb for de norske styrkene i Afghanistan? Hva slags kriminalitet er det som har ført til avslag på søknadene om opphold?

Hvorfor bruker Karin Andersen (SV) og andre begrepet som å «hente dem hjem» når man omtaler sharia-elskende afghanere uten noen form for tilknytning til Norge?

Er det ingen av våre såkalte ledere som er villige til å prioritere sikkerheten til norske borgere, fremfor IS-kvinner med «angivelig sykt barn», eller afghanske tolker som støtter sharia og Taliban, og i tillegg bedriver kriminalitet?

Derfor fikk «norske» tolker avslag – Aldrimer.no

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂