Palestinere under sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker ved al Aqsa-moskeen i Jerusalems gamleby den 10. mai 2021. Foto: Mahmoud Illean / AP / NTB.

Denne krigen har to fronter. I tillegg til rakettregnet pågår det nå rasende sammenstøt mellom jødiske og arabiske borgere som ryster Israel.

Det er klart at Hamas’ raketter ikke skiller mellom israelske borgere etter etnisitet eller religion. Khalid og Nadin Awad, en arabisk far på 56 år og hans 16 år gamle datter, ble begge drept i Lod av en rakett, slik også en fem år gammel jødisk gutt mistet livet i Ashdod på samme måte.

Men slike episoder skjer nå på parallelt med oppsplittingen av dagliglivet i Lod, Acco, Kfar Kassem, Jaffa, Bat Yam og hundre andre steder.

«Den hyggelige arabiske naboen min», forteller en jødisk kvinne fra Acco, «ser meg ikke lenger i øynene etter flere år med et godt forhold, og jeg ser heller ikke tilbake. Fra vinduet har jeg sett at han tente på bilen min på parkeringsplassen her».

Det finnes jøder som fjerner mezuzaen, velsignelsen av huset, fra ytterdøren for at arabere ikke skal se den. Vinduer blir knust, det skjer forfølgelser og lynsjingsforsøk, og grupper av unge jøder blir til voldelig mobb.

Samtidig skjer mye annet. Ved det store Assaf ha Rofè-sykehuset har arabere gått til angrep på leger og sykepleiere og kalt dem «kollaboratører». En jøde er blitt knivstukket i Acco i dag morgen på vei til synagogen. Noen er så skrekkslagne at de forlater byen og finner innkvartering andre steder.

For Israel er det en pluralistiske og demokratiske inspirasjonen som går i knas. Det er fremfor alt et tap for de israelske araberne, som befinner seg i en unik situasjon. En kombinasjon av feiringen av ramadan og sammenstøtene ved al-Aqsa er blitt til et krigsrop, også fordi Felleslisten, det viktigste arabiske partiet, har pustet på glørne.

I går sa Abu Obeida, talsmann for den militære vingen Izzedin al Kassam, i Gaza: «I dag er vårt våpen de israelske araberne.» Men arabiske politikere viser tegn til å forstå faren, og står sammen med de jødiske for å be om en slutt på volden.

Det vil likevel ta tid, slik det også vil gjøre på krigsfronten. Beskjeden fra sikkerhetskabinettet er at det vil bli gjennomført en nådeløs operasjon for å ta ut krigsapparatet til Hamas, det være seg raketter og mannskap. Målet er å ta ut rakettanleggene, ingeniørene og generalene.

Et tjuetalls er allerede blitt eliminert, blant dem en fremstående skikkelse som Jamal Tahla, nestkommanderende for superterroristen Muhammed Deif […] Men takten må økes, og det er lett å forstå hvorfor, først og fremst fordi det fortsetter å regne raketter i hundrevis.

Og hvis Biden signaliserer en forståelsesfull holdning overfor Israel fordi Hamas har angrepet den israelske befolkningen, og landet må forsvare seg etter hvert som antallet døde øker og den asymmetriske krigen tvinger Israel til å angripe rakettanleggene som er skjult blant sivile, slik at det blir ofre der også, vil man bli vitne til den sedvanlige internasjonale protesten mot den «uforholdsmessige reaksjonen». Den vil tilta dag for dag, og redusere tidsvinduet for handling.

Etter et voldsomt regn av Cornet-raketter som i går sendte 75 prosent av den israelske befolkingen i tilfluktsrommene, og overraskelsen i Tel Aviv med en stor rakett kalt «Yehie Ayash», et nytt beist som har en rekkevidde på 250 kilometer, har Israel slått til mot en stor bygning i Rafiad, som i likhet med bygningen på 14 etasjer i Gaza inneholdt kontorer og boliger som er nødvendige for Hamas’ organisasjon.

Men organisasjonen er velstrukturert og fleksibel hva den militære delen angår, som også får stor hjelp fra utlandet. Det ser man f.eks. ved at ledere som Ismail Hanjye ikke befinner seg i begivenhetenes sentrum, og at en annen lederskikkelse har takket Iran for våpen.

Natanyahus mål er nå å ramme organisasjonens våpen og mannskap på den ene siden, og på den andre siden skape indre ro ved å gi politiet virkemidler «uten sidestykke». Alt på samme tid.

 

Fiamma Nirenstein er en italiensk-israelsk journalist, forfatter og politiker. Hun er tidligere visepresident i det italienske Deputertkammerets utenrikskomité, og arbeider i dag for Jerusalem Center for Public Affairs (JCPA). Denne artikkelen er først offentliggjort i Il Giornale den 14. mai 2021.