Den 8. mai er frigjøringsdagen. Denne dagen overga tyskerne seg. Det ble ikke noe ragnarok i Norge. Men Nord-Norge fikk føle hva som kunne skjedd.

Det er nesten så jeg er fristet til å gjenta Nordahl Griegs ord: «Idag står flaggstangen naken». Det skyldes pandemien, som gjør at det heller ikke i år blir normal 17. mai. Men mest skyldes det et politisk ordskifte som er blitt de døves dialog.

Symbolisert ved Sians demonstrasjon foran Stortinget på denne dag. Det er varslet to motdemonstrasjoner, hvorav den ene ikke vil snakke med politiet. Det lover ikke godt.

Tre fra redaksjonen problematiserte Sians metoder og rolle i en studiodebatt torsdag. Enten forsøker Lars Thorsen å bli en martyr, eller så tror han at muren ryker hvis han bare er sterk nok.

Lars Thorsen bruker ytringsfriheten og beskyttes av norsk politi, ellers ville han ikke kommet levende fra det. Det er sannheten om ytringsfriheten i dagens Norge, men dét vil ikke establishment ta inn over seg, for de har bestemt at Thorsen fortjener det. Han har selv bedt om det. De vil ikke si det rett ut, men implisitt mener de det. Fordi han ikke vil høre – på dem.

Espen Aas er programleder i Dagsnytt 18 og gjentar sammen med AUF-lederen at terroren Norge har opplevd, har væt høyreekstremistisk. Derfor må det tas et oppgjør med «tankegodset». Det er som om de ikke registrerer at det foregår flere rettssaker i Oslo tingrett hvor terror er tema. I den ene av dem falt det nettopp dom.

Hva med 16-åringen som er så farlig at politiet insisterte på at han måtte holdes bak lås og slå? Hva med saken om terrorfinansering? Og hva med de hundre som dro fra Norge for å slutte seg til kalifatet?

Det er som om norske medier lever i en egen boble og har inngått forbund med politikerne om at verden er slik de er blitt enige om. Å argumentere imot er nytteløst, for muren de omgir seg med, er blitt tykkere og høyere.

Et tegn på det var reaksjonen på Ole Gjems-Onstads kronikk i Stavanger Aftenblad: Arbeiderpartiet og AUF misbruker 22. juli politisk. Her fikk vi debatten ti år etter, før selve årsdagen. Nå vet vi hvor mediene og politikerne står: Samtlige ni partier står bak en uttalelse som fordømmer Gjems-Onstad. Ikke partiene sentralt, men listetopper i Rogaland.

Det reaksjonen viser, er at det ikke er mulig å diskutere 22. juli i hovedstrømsmediene. Ti år etter er de overtatt av cancel culture og woke. Gjems-Onstad sendte kronikken til en av de mest politisk korrekte aviser i Norge. Hvordan kunne han tro at dette skulle gå bra?

Det finnes cerebrale mennesker som ikke helt tar inn hva omgivelsene mener. Gjems-Onstad fikk demonstrert det som er hans påstand i artikkelen, men han gjør det til en høy pris for seg selv personlig. Hadde det vært i USA, ville han mistet jobben. Her holdt det foreløpig med at alle referanser til BI ble fjernet.

Det offisielle Norge er blitt woke. Men de vil ikke innrømme det selv, og det er mye de foreløpig ikke tar i sin munn, som kritisk raseteori. Det klinger ikke godt på norsk. Men budskapet kan fremsies på andre måter.

I forlengelsen av studiodebatten om Sian gjorde jeg meg noen tanker: Det er blitt umulig å føre en debatt f.eks om islam med mainstream-muslimer, som det finnes flere utgaver av. Men en fornuftig debatt, som krever selvrefleksjon og evne til å se seg selv utenfra, vet jeg ingen eksempler på i norsk offentlighet. Det er snarere noe av den samme selvforherligende intoleransen og enigheten som dyrkes frem av mainstream-medier og mainstream-muslimer.

Det er ingen ekte dialog i hovedstrømsmediene. Det kan tvert om være ødeleggende å delta i dem. Hvis du skal snakke til og om dem, må det skje i den rette kontekst. Document trenger å bli større og sterkere for å ta debattene. Vi er overbevist om at et stille flertall ønsker at flere stemmer skal høres. De etterlyser ærlighet og oppriktighet, ikke mistenkeliggjøring.

VG trekker linjen fra Utøya til Capitol Hill. Det.overrasker ikke.

Terrorangrepene på regjeringen generelt og Arbeiderpartiet spesielt markerte på mange måter åpningen på et tiår med en ny form for høyreekstremisme som fikk en foreløpig politisk kulminasjon i Washington DC i januar i år, da en mobb stormet den amerikanske Kongressen, fyrt opp av en konspirativ løgnpropaganda ikke ulik den verden ble kjent med i massedrapsmannens manifest etter 22. juli.

Norske medier tror at Demokratene i USA representerer virkeligheten og at alle de andre er konspirasjonsfanatikere som det er berettiget å slå ned på.

Det er status for ytringsfriheten og demokratiet på frigjøringsdagen.