Folk som bor i og nær Gyldenløves gate i Oslo, vil ikke ha sykkelsti i sitt nærmiljø, men det tvinger dagens kommuneledelse likevel igjennom. Foto: Terje Pedersen / NTB.

Oslo har en tid fått kjenne på hva det vil si å bli styrt av et såkalt miljøparti og av ivrige støttespillere på venstresiden som tilsynelatende er med på «de grønne» tiltakene.

Det begynner å bli mange miljø som har fått erfare byrådets politikk på kroppen. Flere nærmiljø har fått gamle og flotte trær kappet ned. Skyggene har sluttet å bølge med vinden i Langbølgen på Nordstrand, og høsten blir neppe like gyllen fremover i Gyldenløves gate heller.

Fortettingspolitikken bidrar til at etablerte bomiljø ikke oppleves bedre. Siden de styrende er overbevist om at ingen lenger trenger bil, så må heller ikke utbyggere beregne mange parkeringsplasser i sine prosjekt. Det er neppe profittmaksimerende utbyggere lei seg for. Bomiljøene rundt må selv sørge for opptil to biloppstillingsplasser på egen grunn så snart en enhet er over 55 m2. De opplever at gateparkeringen øker og at trafikken i nærmiljøet blir større, uten at noen midler blir gitt for å bedre samferdselsmiljøet rundt disse fortettingsprosjektene.

Miljøet for å handle mer enn en café latte i sentrum er definitivt blitt dårligere. Det henger sammen med de store klimaforandringene i tankene rundt parkeringsplasser og bilbruk generelt. Noen synes kanskje ikke 100 kr i timen i et parkeringshus eller parkeringsbot gjør noe. Men hvordan ødeleggelse av sentrumshandel og mer trafikk til store kjøpesenter utenfor sentrum hjelper MDG sitt nirvana om globalt klima, er foreløpig ukjent. Av bilens over 100-årige historie er det merkelig at den på død og liv skal fjernes nå. Endelig kan vi kjøpe biler uten lokal forurensing som støyer mye mindre enn før. Biler som etter hvert kan kjøre selv og redusere ulykker. Digitale hjelpemidler som gjør det enkelt å dele på bilen som ressurs. Alt ligger til rette for at bilmiljøet har en lysere fremtid enn fortid.

Arbeidsmiljøet i Oslo har også fått kjenne på miljøpartiets styring av byen, og det finnes over 1500 grunner for å hevde at det er blitt dårligere. Da har vi ikke engang tatt med alle de i privat sektor som har fått sitt arbeidsmiljø forsuret av tiltakene til MDG. Det er vel bare duene som i fred og ro kan få legge igjen sine etterlatenskaper på MDG sine dyre utekontorer, som kan ha grunn for å synes at «arbeidsmiljøet» er forbedret.

På mer nasjonalt plan ser vi et miljøparti som skaper problem for overlevelsesmiljøet til rovfugl og lokal fauna med en ufornuftig utbygging av vindkraft. Miljøet for å ta vare på de aller svakeste og ubeskyttede vil forverres med en økning av abortgrensen. I tillegg kan rusmiljøet forvente en stor økning dersom legaliseringen av narkotiske stoff går igjennom.

Det er vanskelig å komme utenom at det ser ut til at MDG klarer å rasere ethvert miljø de får politisk befatning med.

Grunnleggeren av Greenpeace, dr. Patrick Moore, sier:

«Jeg vil beskrive klimaendringsbevegelsen som en kombinasjon av en ekstrem politisk ideologi og en religiøs kult rullet sammen til en enhet.» «Det er et meget, meget farlig sosialt fenomen. Det får dem til å tenke at de har rett til å diktere hva alle andre skal gjøre.»

MDG har som venstresiden ellers autoritære trekk. Trangen til å diktere hvordan andre skal leve, og skammen man ønsker å påtvinge dem som velger annerledes, står ikke noe tilbake for historiske misbruk av kristendom, som venstresiden gjerne liker å kritisere.

Slik må det bli dersom en skal kunne forsvare de ressurser som blir satt inn på tiltak som de aller fleste aldri vil velge av fri vilje. Folk må dermed tvinges til å velge dem, ellers står investeringene der som monument over feilslått politikk. 
Det hadde vært hyggelig med badebasseng i hagen eller bygården, men å bruke store ressurser på det i et land som kan oppleve 6 måneders vinter, er – selv om en har råd – ikke fornuftig ressursbruk.

I La La-Land kan man drømme om sykling og café latte, men det er fortsatt forskjell på drøm og virkelighet.

At staten skal bestemme menneskers behov har aldri fungert historisk sett, og vil heller ikke gjøre det i fremtiden. Oslo brukte mange penger på bysykler som ble fullstendig utkonkurrert av et privat initiativ der innbyggerne gjerne betaler selv for bruk av en sparkesykkel, bare for å nevne et moderne eksempel.

Dersom MDG skal få igjennom sin politikk, er det derfor tvang og skam som må brukes. Aller sist utspillet om halvering av kjøttforbruk som skal gjøre den norske bonden og deres produkter dyrest i klassen. Nå får beboere ved Oslo sine eldresenter kjenne på gleden av å tvinges til å være vegetarianere et par dager i uken. Hvorfor skal de finne seg i det? Kanskje vil det komme en frivillig halvering av kjøttforbruk en gang. Det vil derimot som alltid ellers komme fordi markedet og teknologien klarer å fremme produkter som mennesker faktisk vil ha og ikke ved at «velmenende» autoritære ideologer skal presse sin vilje på andre og ødelegge enda flere miljø. Her representert ved landbruksmiljøet og et frihetselskende norsk folk.

 

Jogeir Lianes, Geir Olav Tungland og Dan Siggerud er henholdsvis første-, andre- og tredjekandidat til Stortinget for Partiet De Kristne (PDK) i Oslo.

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!