Øye stavkirke i Vang kommune i Oppland. Skal vår gamle kultur erstattes av etiopiske kaféer? Foto: Berit Roald / NTB

Det er nesten ikke til å tro, men NRK fortsetter med artikler som fremhever hvor positivt innvandring er. Nå fokuseres det på fraflytting fra utkantkommuner, og det hevdes at det er bedre å få innvandrere til å bli boende enn å sørge for at nordmenn flytter tilbake.

Som alltid har man funnet frem til noen mønsterinnvandrere. Vi får lese om den polske snekkeren som har bygd enebolig, «med litt hjelp». Tomten fikk han gratis, vi får anta at alle som vil får gratis tomt i Vang.

Huset har Piotr, med litt hjelp, bygd etter arbeidstid. Tomta fekk dei gratis frå Vang kommune. Ei fjellbygd øvst i Valdres, ein stad mellom Geilo og Beitostølen. Eller Bergen og Oslo, om du vil.

I retur har kommunen fått ein snikkar, ein tilsett i barnehagen, eit barnehagebarn og ein skuleelev.

Vang kommune har jobbet systematisk for å tiltrekke seg nye innbyggere, og nå har kommunen 15 prosent innbyggere med utenlandsk bakgrunn. Mange av disse har flyktningbakgrunn, men den største gruppen kommer fra Polen.

Antall arbeidsinnvandrere synker. Men Vang har fått en kafe som serverer arabisk og afrikansk mat. Etiopiske Sara står bak prosjektet.

Saras kafédraum starta då ho stilte seg opp bak eit bord utanfor bygdas lokalbutikk og nedlagde postkontor. Bygdefolket smakte villig på nye typar mat, og Sara fekk vatn på mølla.

No er butikken lagt ned og Sara har kjøpt bygget saman med mannen. I overetasjen bur dei saman med sine tre barn.

 

Lokalbefolkningen har stilt opp med interiør og kjøkkenutstyr. Selv dronning Sonja har vært på besøk.

Det er uklart om Saras kafé har mottatt kommunal støtte. Og det er flott at folk skaper seg en egen arbeidsplass. At nordmenn viser sin raushet og bidrar er vanskelig å kritisere.

Men jeg sitter igjen med en lignende følelse som for noen år tilbake, da jeg så NRK-programmet Maher i Dalen. Vi møtte en tilsynelatende velintegrert syrer, som jobbet på den lokale butikken og drømte om å bli flyger. Han fikk hjelp fra pensjonerte nordmenn.

Men bildet var falskt. Jobben var kun ringevakter, det gikk etterhvert måneder mellom hver vakt. Allikevel sørget snille nordmenn for at han fikk flytimer.

Jeg skrev den gangen:

For det første: store deler av programmet handler om Mahers forsøk på å komme inn på norsk videregående. Her har vi altså en 20 år gammel superintegrert syrer, som gjør en hederlig innsats for å klare kravene som normalt stilles til norske 15-åringer. Det er klart at man forstår at norsk er vanskelig for en som kommer utenfra. Men engelsk og matte? Er dette et eksempel på de «høyt utdannede» syrere som alle politikere snakket så varmt om høsten 2015?

For det andre: ressursbruken er ganske påtagelig. Per (som tilsynelatende er pensjonert lærer) bruker flere kvelder i uken til å hjelpe Maher. Det virker som at Per gjør dette på eget initiativ – altså uten statlig kompensasjon. Han hjelper Maher med norsken, og tar han med på fisketur. Per gjør en stor innsats og fremstår som et hedersmenneske som fortjener all vår respekt.

Men var det ikke norske barn som kunne ha godt av hjelpen til den pensjonerte læreren? Maher ble sendt med taxi til psykologtimer fra Orkdal til Trondheim. Hvorfor i all verden kunne han ikke ta bussen?

NRK forklarer hvorfor flyktninger ønskes velkommen.

Mange kommunar ønskjer seg fleire flyktningar som Sara og Awad. Saman med ein flyktning følger det statleg støtte som skal gå til integrering og språkopplæring.

Dette bidreg til viktige og attraktive arbeidsplassar, og om flyktningane blir buande, så får kommunen også fleire innbyggjarar.

Kommunen får arbeidsplasser fordi flyktninger krever massiv innsats. Det virker som om kommunepolitikere tror at statlige midler vokser på trær.

Dei peiker til at innvandring på sikt kan vere viktig for små lokalsamfunn som ønskjer at tenestetilbod som skular, barnehagar, helsehus og fritidstilbod skal vere i nærområdet også i framtida.

Fødselstala er låge i Noreg, og om innvandringa i tillegg går ned, så vil mange kommunar slite med å behalde slike tilbod. Noko som kan føre til at endå fleire flytter bort.

Nok en gang: Skole og helsetilbud er ikke gratis. Økonomien blir ikke bedre av at man har to skoler i stedet for én, hvis man samtidig har dobbelt så mange innbyggere. Og det er mange år siden Brochman-utvalget slo fast at innvandring ikke lønner seg.

Bygdenorge forblir ikke de samme bygdene med en helt ny befolkning. Det samme gjelder for landet som helhet. Norge er ikke bare et stykke land, det er et land som har vokst frem på våre forfedres blod, svette og tårer.

En etiopisk kafé er ikke redningen. Naiviteten er grenseløs, og nesten uforståelig.

NRK


Kjøp Halvor Foslis bok her!