En frivillig forsøker å lære migranter fra Las Raices-leiren spansk. Elevene ser ikke spesielt engasjerte ut. Foto: AP /Joan Mateu/ NTB

Migrantene strømmer til Kanariøyene, omtrent 23.000 migranter ankom sjøveien i 2020. I de overfylte leirene har det vært flere voldelige hendelser. Tirsdag 6. april ble flere skadet i Las Raices-leiren på Tenerife. Det nasjonale politiet har avfyrt skudd med gummikuler inne i leiren.

Ifølge støtteorganisasjonen for migranter «Asamblea de apoyo a migrantes en Tenerife» er migrantene desperate, leiren overfylt og det oppstår interne konflikter mellom grupper som befinner seg i Las Raices.

Ni er pågrepet og flere er sendt til legevakt med skader, melder La Provincia. Episoden føyer seg inn i en rekke voldsepisoder og konfrontasjoner i leiren.

Videoer fra hendelsen viser at det ble kastet steiner både inn og ut av leirområdet, og konflikten spredde seg deretter inn i selve Las Raices-leiren.

Støttegruppen for migranter kritiserer det nasjonale politiet for maktbruken, som de mener førte til ytterligere spenninger og satte liv i fare.

– Dette fremprovoserer den spanske stat i Las Raices med sin rasistiske innvandringspolitikk og politivold, skriver gruppen på Facebook.

Leiren er tilholdssted for migranter fra både Marokko og Vest-Sahara. Vest-Sahara er for tiden okkupert av Marokko – og dette har vært bakteppet for en rekke slåsskamper og konflikter.

Migrantene klager også over dårlig mat.

Talskvinne for partiet Sí Podemos Canarias fra øyrådet på Tenerife, María José Belda, fordømmer det hun kaller «institusjonell rasisme», ifølge La Provincia. Hun reagerer på at personer fra forskjellige kulturer blandes i leirene.

Spania har flere ganger kritisert sine europeiske partnerland for manglende solidaritet i å ta unna strømmen av flyktninger.

Belda vil gjerne blande masse ulike kulturer utover hele Europa. Men å blande to kulturer i en flyktningleir er et symbol på «institusjonell rasisme».

Situasjonen i leirene beskrives som desperat. Men hvordan skal man beskrive situasjonen i f.eks. Sverige og Frankrike?

Personlig drømmer jeg meg tilbake til barndommen, da hvert land i Europa hadde sin egen nasjonale kultur, og hvor vi lot oss inspirere av det beste fra andre kulturer, som ulike eksotiske matretter og spennende musikk. Men den tiden er forbi.

Canariavisen

Kjøp Asle Tojes siste bok her!