Bjørnsons ord inspirer. Det er glede i sangen. Livsglede. Samme glede som å gå i skogen med hundene, og gleden over å få dele dette med leserne. Takk for alle brev som forteller at de blir glade også.

Vi må ta vare på de små ting og de nære ting. De kan vi alltid glede oss over. Mange har lært det under covid.

I dag måtte vi beskjeftige oss med Jonas Gahr Støres mangelfulle refleksjoner rundt 22. juli. Det er trist at mannen som aspirer til å avløse Erna ikke klarer bedre. Han ligger godt etter den opplyste del av befolkningen. Støre klarer å hente noe av de dårligste sidene fra to verdener: Vestkantarrogansen og råpopulismen i AUF. Det blir historieskrivning som står til stryk.

Folk fortjener bedre. Støre forstår ikke at han forsøker å henge ansvaret for Utøya rundt halsen på halvdelen av befolkningen. Det er samme politikk som Demokratene i USA fører som sier amerikanerne lider av systemisk rasisme. Støre lager en syllogisme – fint ord – mellom holdninger og holdningene til Breivik som førte til Utøya. Denne tretrinnsraketten vil han ha oss til å være med å fyre av. Men han spesifiserer ikke hva slags holdninger. Bare at det er «holdninger» som han identifiserer som de «samme».

Dette er for dumt. Støre undervurderer sitt publikum.