Ved Vaterlandsbrua i Oslo. Foto: Bente Haarstad.

Det er helt utrolig å være vitne til at hele den vestlige kultur knuses og ødelegges stein for stein av sine egne innbyggere. Alt mens historiens mest servile medier og aviser undertrykker det meste av konstruktiv kritikk.

Og førstesidene veksler mellom silikonpupper og fryktscenarier som lammer innbyggerne til apati og underkastelse. Bakom synger den dulgte trusselen om stans i million­presse­støtten om ikke konseptet opprettholdes.

Verdens beste land
Den kulturen som ga verdens beste betingelser for kvinner og menn, barn og unge, skal nå knuses og destrueres bit for bit og byttes ut med en ikke-kompatibilitet som genererer vold, aggresjon, fiendskap og frykt. For lærte vi ikke på søndagsskolen at «et hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående»..?

I stedet blir man vel snart fengslet for å sitere våre foreldre som sa: «Like barn leker best.» Ikke å undres over at entiteter fra andre deler av verden ikke vet om de skal le eller gråte når de beskuer oss. U-hjelp til Kina mens de produserer hydrogenbomber og hangarskip! Finn fem feil …

Galskap i glanspapir
Og det er ikke bare fremmedartethet utenifra som splitter oss og genererer ufred. Nei, det tidligere norske folk har skaffet seg et tilsynelatende uutbyttbart lederskap, «Stortingspartiet», som serverer agendaer så bisarre og tradisjonelt unorske initiativer at man kan bli vettskremt på høylys dag.

Det ser ikke ut til å være noen som helst nedre grense for hvilken galskap som pakkes inn i glanspapir og serveres en befolkning som for lengst har mistet opposisjonsgenet og svelger unna omtrent alt de blir foreskrevet av sine politiske leger på blå resept. Etter barnehager, småskoler, barne- og ungdomsskoler, ungdomsklubber og universiteter i statsoppdragende regi ser befolkningen ut til mer og mer å ligne lemen ilende på vei mot sin egen avvikling ved stupet der fremme.

De relativt få som frekventerer alternative medier, har etter hvert skjønt at ingen ting blir til av seg selv. Det må en ledet anstrengelse til for det meste. Fra å bli kvitt løvet i hagen til å kvitte seg med et helt folk.

Våre forfedre ville ikke bli rasket sammen og kastet på bålet, så derfor gjorde de motstand mot dansker, svensker, tyskere og EU. Det var da folkets tilsynelatende ledere til slutt erkjente at det ikke nyttet å bli kvitt den menneskelige selvoppholdelses­driften og selvstendighets­trangen uten å gripe saken an fra dag én – fødselen. Dette ville ta tid, men så ville også resultatet gi politikken en ny dimensjon. Eller skal vi si en repetisjon av trettiårenes lignende eksperimenter andre steder på kontinentet.

Fryktskapende kriser
Klimakriser, global oppvarmingskrise, forkjølelses­kriser, kritisk mangel på norsk arbeidskraft, import av total fremmedartethet med påfølgende rasismekrise og kvinne­undertrykkelses­krise er bare litt av det folket serveres for å bli kvitt «verdens beste land å bo i» og konvertere en vidunderlig demokratisk likhetskultur over til reinspikka nyfascisme – «til folkets beste».

Et folk lammet av frykt blir enklere å forlede. Dessverre ser vi gamliser at denne revolusjonen ovenfra gikk smertefritt i løpet av en femtiårsperiode. Hvor lang tid tok det for Romerriket, det greske riket, Assyrerriket, Babylon, Medo-Persia og Egypt å begå harakiri? Vi ser at den samlede opposisjonen av egentenkende entiteter neppe klarer å komme seg over sperregrensen, og vel trolig bare tillates nettopp av den grunn for å legitimere en viss grunnlovs­tilknytning. Gjengen av globalister vil neppe tillate seg et Trump-sjokk en gang til.

Minnenes melodi
Det er påskeferie og «stille uke». Benytt tiden til å meditere godt over det kongeriket som nå ligger bak oss og all den fremtidsgleden, tryggheten, økonomiske handlekraften og drømmene etterkrigs­generasjonen fikk som verdens heldigste mennesker. Søk freden i minnene, naturen og kjærligheten til de nærmeste. Gjør det nå, for tiden fremover lover ikke godt …

 

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!