Nytt

Oslo er preget. Mange virksomheter har måttet stenge. Det er ikke sikkert byen blir som før. Men det gjelder privat virksomhet. For offentlig ansatte er det annerledes. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

To forskere har tatt for seg trangboddhet og sosioøkonomisk status i innvandrerbydeler, men har ikke funnet noen tung korrelasjon som forklarer høyere smittetall. Derimot peker forskerne på at det kan være andre faktorer, eksempelvis kultur, som er forklaringen.

– Det kan være at kulturell/etnisk bakgrunn i seg selv er en faktor i smittespredningen. For eksempel kan det være andre normer for fysisk og sosial nærhet, eller det kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Språkbarrierer kan også være medvirkende, spesielt hos innvandrere født utenlands, skriver de.

Hvis du ikke har brydd deg om å lære norsk og heller ikke vært opptatt av at barna skal lære det, kan det hende at mye av informasjonen går deg hus forbi, bokstavelig talt. Eller at den ikke blir tatt alvorlig.

I utgangspunktet ville forskerne forklare hvorfor innvandrerbydeler ligger høyere mht. smittenivå enn andre områder.

Erik Ganesh Iyer Søegaard og Zhanna Kan ved Søndre Oslo DPS står bak artikkelen. De har prøvd å se på hvordan faktorene «husstandstetthet», innvandrerandel og sosioøkonomisk status spiller inn på smittetallene i ulike Oslo-bydeler.

Men først må de etablere at innvandrerbydeler ligger høyere:

– Innvandrerandel ser ut til å være en viktig risikofaktor for smitte i Oslo. Vår analyse antyder at sammenhengen kan ha andre forklaringer enn lav sosioøkonomisk status og høy husstandstetthet, heter det i en fagfellevurdert artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Nå etableres et faktum som har vært kjent lenge: Smitten er høyere i innvandrerbydeler. Dermed er det lov å diskutere det.

Sosialistene i byrådet snakker ofte om sosioøkonomiske faktorer og trangboddhet som forklaring. Forskerne fant ingen slike korrelasjoner:

En forklaring som ofte er blitt trukket fram, er at innbyggere i de hardest rammede bydelene bor trangere og ofte har yrker hvor de er i kontakt med andre mennesker.

I analysen fant forskerne en sammenheng mellom innvandrerandel og smitterate i bydelene, men de fant ikke en statistisk signifikant sammenheng mellom smitterate og sosioøkonomisk status og husstandstetthet.

Det neste spørsmålet må være hvorfor innvandrere ikke tar smitten alvorlig når hele samfunnet har vært mer eller mindre nedlukket i over et år.

Kan det være fordi svært mange går på overføringer, slik at pengene kommer inn uansett? At de er å ligne med offentlig ansatte?

 

 

 

Les også