I et ukjent antall pressekonferanser har statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie fortalt oss at vi må vaske hendene. Egon Holstad er lei av politikere som forakter folket og behandler oss som barn. Foto: Berit Roald / NTB

Statsministeren anklager fattige for å være fattige. Helseministeren snakker til oss som om vi var barn. Dette hevder journalist Egon Holstad i et innlegg i iTromsø.

Holstad hørte et intervju med statsminister Erna Solberg i forbindelse med markeringen av et år med nedstengninger, også kalt «dugnad» av virkelighetsfjerne politikere. Holstad trodde nesten ikke det han hørte, det var for sykt til å være sant.

Samtalen mellom programleder Joakim Reigstad var ganske jovial og pliktløpaktig. Så spør Reigstad følgende: «Hva tenker du, som statsminister, når du hører historier om folk som … ja, ikke har råd til å betale regningene denne måneden og ikke har råd til mat og klær og som må spare hver eneste krone nå?»

Svaret fra statsministeren var temmelig spesielt: «Ja, altså, det er jo krevende. Så er spørsmålet: Hadde de egentlig råd til det før òg?», spurte Erna konfronterende, med et skjelmsk smil. Hennes indre Marie Antoinette piplet ut. Det manglet bare et spørsmål om å spise kake.

Det var ikke en glipp, påpeker Holstad. Solberg henter seg ikke inn. Det hun sier, høres naturlig ut for en som henne, som er «likere» enn alle andre. Solberg har ikke noe «skin in the game». At Norge går på dunken, plager ikke slike som henne, for selv om hun taper valget, er hun sikret en internasjonal jobb i FN e.l. med mange millioner i lønn og andre frynsegoder.

For å gjøre parodien komplett, sa hun samme dag, i et videointervju med DNs Frithjof Jacobsen, at hun var ganske optimistisk med tanke på den kommende tiden, når restaurantene åpner igjen, iallfall de som ikke har gått konkurs siden sist.

«Jeg har sett at det er masse gründere, mangen sier at det er ganske god tilgang på kapital. […] Med én gang vi åpner restaurantene, så vil jo flere gå på restaurant. Folk har spart mye dette året. Og det er nok for å unne seg litt mer».

Det er kvalmende, men ikke sjokkerende, at Solberg ikke forstår at for hundretusener av nordmenn har pandemien vært en helt annen opplevelse enn Zoom-møter, hjemmekontor og intensiv sparing. Særlig i servicenæringen blir livsverk knust, og de som før hadde en nokså dårlig betalt jobb, har nå ingenting.

Dessuten: Hvis en restaurant går under, så er det ikke bare å starte opp igjen. Pengene er borte. Menneskene er borte.

Tusenvis av butikker står på randen av konkurs. Men politikere går ikke konkurs, uansett hvor ubrukelige de er.

Snill onkel

Bent Høie leker snill onkel, som trøster, blåser på såret og skaffer plaster til oss små barn som befolker vårt langstrakte land.

Han startet forsiktig med «Til ungdommen 2.0» i slutten av april, og fikk en god del skryt.

Men han ga seg ikke der, skriver Holstad.

Før jul kom den – til da – verste varianten. I en tekst som også ble sendt rundt til landets aviser, og som prydet hans egen Facebook-vegg, skrudde han metaforbruken, barnesnakket og dikkedikkedikk-språket på elleve.

I teksten «Den beste julegaven!», der det var så mange linjeskift at det brakte misunnelse over i det suicidale hos en rekke sportskommentatorer, var det flere linjeskift enn enkeltsetninger. Som om hver linje var hvert sitt visdomsord.

Innlegget flommet over av banaliteter.

Å holde avstand til fremmede mennesker er ikke så vanskelig.
Å holde avstand til dem vi kjenner og bryr oss om, er mer vrient.

Jeg husker hvordan det gikk med de morsomme gavene vi fikk som barn.
Bilen mistet farten og dokka mistet stemmen.
Mens de hjemmestrikkede sokkene holdt oss varme på føttene hele vinteren.

Kan du huske da du var liten, og skulle legge deg til å sove i mørket?

[…]

Det har vært mørkt, dette året.
Men det ble aldri helt svart.
Fordi vi tok vare på hverandre, og lot lyset bli stående på.

Det manglet bare koz og klems, skriver Holstad oppgitt. Den manglende respekten for voksne mennesker er til å ta og føle på.

Det samme kan man si om den patetiske talen til folket vår selverklærte monark Solberg holdt tidligere i mars.

Holstad avslutter med å skrive at vi trenger en helseminister som tar inn over seg at vi er en nasjon på vei inn i tredje smittebølge, vi har for få vaksiner, folk er psykisk utslitt, ledigheten er rekordhøy, konkursene truer og de meningsløse pressekonferansene består i å si at vi må holde avstand og vaske hendene.

Da trenger vi ryddig, saklig og ehhh … informativ informasjon. Ikke barnesnakk eller en moralsk «du var nå ikke så lur før heller, du»-pekefinger i trynet.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!