Sakset/Fra hofta

NRK-journalist Kjersti Strømmen i Beijing. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Studio på Marienlyst fokuserte kl. 06.30 på at demonstrantene i Myanmar er spesielt rasende på kinesisk-finansierte fabrikker. Hvorfor? Asia-korrespondent Kjersti Strømmen fikk store problemer med å svare.

Det var fem fabrikker som var brent ned, og rasende folkemengder hadde også stanset brannbilene. Det var ingen tvil om hensikten. Strømmen prøvde seg på flere forklaringer: Fabrikkene var kinesisk-finansierte. Men hvorfor skulle befolkningen brenne ned sine egne arbeidsplasser hvis de var eid av Myanmar? Dette stakk dypere.

Studio fortsatte å spørre, og Strømmen sa nå at Kiina var tungt inne i Silkeveien og at Myanmar risikerte å bli gjeldsavhengig av Kina. Studio var fremdeles ikke fornøyd. Det kom frem at Kina ikke har fordømt militærkuppet. – Er det fordi Kina støtter kuppet? spurte studio logisk.

Da gikk Strømmen over Rubicon. Hun svarte: – Nei, det skyldes snarere det motsatte.

Det var helt ulogisk og selvmotsigende. Men Strømmen klarte ikke mer. Hadde hun svart som journalist, kunne det blitt ubehagelig å bo i Beijing.

Kinas makt er blitt stor. Kudos til studio som turte å spørre. Skam til Strømmen som løy lytterne rett opp i ansiktet. Det skjedde på en så ynkelig måte at mange må ha reagert.

Det er ikke første gang Strømmen snur 180 grader. Hun har også gjort det i spørsmål om koronavirusets opprinnelse.

Kina har trukket opp noen røde linjer, og Strømmen vet godt hvor de går.

Studio fikk også frem et poeng vi selv har lurt på: Juntaen kunne aldri turt å velte en demokratisk valgt regjering uten Kinas støtte. Men hvor hørte vi fordømmelsen av Kina fra Washington eller Brussel?

Hva tenker innbyggerne i Myanmar, som hører feigheten i fordømmelsene?