Kjersti Strømmen har ingen lett jobb når hun skal rapportere fra Kina. Jobben blir ikke lettere når studio spør om ledelsen i landet har befolkningen bak seg. Strømmen svarer «ja», folket slutter opp om kommunistpartiet, men legger så til at det er vanskelig å vite hva kineserne mener, da det ikke hersker ytringsfrihet.

Men så deltar hun selv i hyllesten av kommunistpartiet ved å si at det har løftet befolkningen ut av fattigdom. «Et mesterverk» er betegnelsen Strømmen bruker.

Kina har fulgt samme vei som Sovjetunionen: For at landet skulle bli en stormakt, måtte det industrialiseres. Metodene man brukte, var umenneskelige. Ingen pris var for høy.

For å forstå Sovjet og Kina, må man forstå at partiet fører krig mot folket det har oppkastet seg til hersker over.

Men den norske venstrefløyen, bestående av offentlig ansatte og Journalistisk Venstreparti, liker ikke at illusjoner knuses. Stalin sa at man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Men ventrefløyen klarer seg ikke uten livsløgnen om at sosialismen i bunn og grunn er god. De lever på å kalle borgerlige samfunn for systemisk rasistiske, men klarer ikke se det systemiske ved sin egen ideologi.

Kinas oppstigning har vakt disse drømmene til live igjen, om et system som er sterkere enn vestlig kapitalisme og «vestlighet» overhodet.

På slutten av det 19. århundre snakket man om fin-de-siecle-stemning, en slutt på fremskrittet som var undergangspreget.

Venstrefløyen har i dag blitt ikonoklastisk, dvs. den vil knuse Vestens gudebilder, det vil først og fremst si Kristus, men også sann opplysningsånd og arven fra Hellas og Rom. Men siden den er for svak til å formulere nye tanker, blir den nihilistisk. Den evner bare å hisse til hat og krig.

Når Kjersti Strømmen rapporterer fra Beijing, vet hun at alt hun sier, blir nøye kontrollert. Men det samme gjelder Marienlyst. Også Marienlyst passer på hva Strømmen sier. En våken journalist hadde ikke klart å markere 100-årsdagen for kommunistpartiet uten å nevne pandemien og det faktum at viruset ble utviklet i et samarbeid mellom kinesiske og amerikanske forskere. En journalist verdt navnet ville også konstatert at Beijing eksporterte viruset til resten av verden med vitende og vilje.

Å unnlate å nevne dette mens pandemien ennå pågår, er ikke tilfeldig.

I NRK skal ikke Kina kritiseres. NRK er on board. Men dét er også resten av mediene og angiverorganisasjonen faktisk.no, medienes eget organ. Faktisk.no driver fortsatt propagandaarbeid for kommunistpartiet. Så sent som 4. juni skrev de en artikkel der de fortsatt hevdet at laboratorieteorien er usannsynlig.

Xi Jinping holdt en tale som minnet om Slobodan Milosevic og Adolf Hitler. Milosevic lovet serberne i Kosovo at ingen skulle få slå dem mer. Hitler lovet sudettyskerne at Stor-Tyskland skulle beskytte dem. I begge tilfeller var det partiet.

Xi Jinping truet også med – og skrøt av – Stålmuren som omga Kina.

– Enhver som forsøker å gjøre det, vil havne på kollisjonskurs med en stor stålmur formet av 1,4 milliarder kinesere, sa presidenten, som var kledd i en grå Mao-uniform.

NTBs referat er blott for registrering av den aggressive tonen i talen. Referatet er passivt, underdanig.

Det er en reell fare for at Kina kan komme til å invadere Taiwan. Det vil være noe ganske annet enn Putins overtagelse av Krim:

I talen tok Xi til orde mot de såkalte «uavhengighetsstyrkene» i Taiwan, som Kina regner som en del av sitt territorium. Han ba om en «fredelig gjenforening» med øya.

Det er ikke mulig for leseren å oppfatte at en «fredelig gjenforening» betyr krig, ikke bare mot Taiwan, men mot friheten i verden.

En invasjon av Taiwan vil være som Hitlers invasjon i rest-Tsjekkoslovakia, stikk i strid med løftene i München: et varsel om at Kina gjør som det vil, og ikke stopper der.

For å opprettholde bildet av en verden der USA er sterkere, må NTB lyve om Biden-administrasjonens linje overfor Kina. Biden og Blinken har begge sagt gjentatte ganger at de ser på Kina som en konkurrent, og ikke som en motstander (adversary).

USA har trappet opp retorikken mot Kina etter at Joe Biden ble president, og nylig erklærte Nato Kina som en «systemisk utfordrer».

Mitt inntrykk er at Xi Jinping er villig til å påta seg stor risiko. En leder som bevisst starter en pandemi, er i stand til nesten hva det skal være.

Kina kunne ha brukt sin kunnskap til å advare verden og sørge for at viruset ikke spredte seg. I stedet gjorde man det motsatte.

Når et rikt Nato-land som Norge ikke en gang vil nevne fienden ved navn, har Kina vunnet en stor psykologisk seier. Kina har lært seg å spille på vestlig svakhet, akkurat slik Hitler gjorde.

Xi Jinping har nå dannet seg en oppfatning av hvor svake Vestens ledere er. Ikke bare bøyer de seg for Beijing, de er også villig til å overta Kinas metoder.

 

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂