Valgplakater i Taiwans hovedstad Taipei. Foto: AP Photo/Chiang Ying-ying
13. januar er det valg på Taiwan, og det viktigste spørsmålet i valgkampen handler om Kina. Utfallet av dette valget kan bli avgjørende for øyas fremtid.
Hvordan bør Taiwan forholde seg til regimet i Beijing, for å unngå konflikt og kanskje krig? Hva vil være de beste veivalgene fremover?
Dette er spørsmål velgerne må ta stilling til når de skal velge Taiwans nye regjering den 13. januar.
Taiwans nåværende makthavere og opposisjonen har helt ulike oppskrifter på hvordan øya bør håndtere kinesisk press, noe som har ført til bitre ordvekslinger i valgkampen.
NTB-Ann Fredriksen melder om saken.
Den ene siden ønsker det som av mange beskrives som et knefall for Kina, for å unngå konflikt. Den andre siden mener at det å vise styrke og fasthet er den eneste måten å håndtere Kinas trusler på.
Det nåværende, største opposisjonspartiet Kuomintang (KMT) står for den Kina-vennlige linjen, og budskapet er at Taiwan må velge mellom krig og fred. Dette partiet høster velvilje his Kinas myndigheter.
Regjeringspartiet DPP anklager på sin side KMT for å være Kinas nyttige idioter, og opposisjonspolitikerne framstilles som kommunister.
Det avviser KMT, som i stedet hevder at DPP har brukt sine åtte år ved makten til å trappe opp konflikten med Kina, og insisterer på at det nå trengs dialog og samarbeid.
Fra DDP påpekes det hyppig at ikke alle har like gode erfaringer med hva det innebærer å samarbeide med Beijing.
Vil beholde status quo
DPPs presidentkandidat Lai Ching-te, også kjent som William Lai, avviser at hans politiske linje øker faren for krig.
Han ønsker å bevare status quo, sier han, noe som betyr at han verken vil erklære Taiwan formelt uavhengig eller endre øyas offisielle navn. I dag er Taiwans offisielle navn Republikken Kina.
En endring til Taiwan og en formell uavhengighetserklæring fryktes å kunne provosere fram et kinesisk angrep eller en regelrett invasjon.
Både Lai og nåværende president Tsai Ing-wen har flere ganger sagt at de ønsker samtaler med Kina, men Kina sier nei og begrunner dette med at de nåværende makthaverne er separatister.
Dette står i skarp kontrast til vennligheten som Kina møter opposisjonen med. Samtidig avviser KMT alle anklager om at partiet er pro-Beijing.
De siste dagene før valget har det ikke vært lov å publisere meningsmålinger, men tidligere målinger tyder på at DPP har et lite forsprang.
Både KMTs presidentkandidat Hou Yu-ih og DPPs Lai ser ut til å få en oppslutning på 30 prosent eller mer. En tredje kandidat, Taipeis tidligere ordfører Ko Wen-je fra Taiwans folkeparti, ligger et stykke nede på 20-tallet.
Kina øker trusselnivået
For autoritære diktaturer er trusler gjerne den viktigste politiske kapitalen. Dette ser man ikke minst fra det kinesiske regimet.
Parallelt med valgkampen har Kina økt presset mot øya, både retorisk og militært. Kina har blant annet sendt krigsfly og marinefartøy til Taiwanstredet nærmest daglig.
Et drømmescenario for Kina vil være å få politisk og økonomisk innflytelse over Taiwan med fredelige midler, noe Beijing etter alt å dømme håper vil bli enklere med et maktskifte.
Hongkong en lærepenge for mange
Utviklingen i Hongkong, som ble tilbakeført fra den britiske kolonimakten til Kina i 1997, har vist at Beijing er villig til å bruke kraftig press for å få sterkere innflytelse over det som tidligere fungerte som et vestligorientert demokrati.
Avtalen var at Hongkong skulle beholde sitt styresett i minst 50 år. Denne avtalen viset seg null verdt, slik det gjerne er når despoter inngår avtaler med andre land. Hongkong-kineserne har i dag i realiteten har mistet hele sitt selvstyre.
Langvarig konflikt
Den offisielle linjen til både Taiwan og Kina er at det kun finnes ett Kina, samtidig som både myndighetene i Beijing og Taipei hevder at det er de som er landets legitime regjering.
Uansett hvem som vinner valget på Taiwan, er det ingenting som tyder på at våpenkappløpet mellom Kina og Taiwan kommer til å stanse opp. Både regjeringen og opposisjonen har lovet å styrke forsvaret, og begge sier også at det kun er Taiwans egne velgere som kan bestemme øyas framtid.
Store følger for verden
Skulle Kina velge å bruke militærmakt mot Taiwan, vil det få store geopolitiske og økonomiske konsekvenser.
Det vil kunne bety en militær konfrontasjon mellom verdens to største makter, Kina og USA.
I tillegg kan det føre til en blokkering av viktige skipsleier og forstyrrelser i leveranser av databrikker og halvledere fra Taiwan.
Kinas økte militære aktivitet i Taiwanstredet siden forrige presidentvalg i 2020 har økt uroen for hva Kina planlegger.
Les også:
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Kjøp «Europas underlige død» her.
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
