Espen Barth Eide (Ap) møter Elbåtforeningen 3. juli 2020. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB

For vaskeekte sosialdemokrater må det være smertefullt å se at Arbeiderpartiet i løpet av 40 år har utviklet seg fra folkebevegelse til plageånd.

Arbeiderpartiets historiske misjon ble å løfte et fattig og sosialt utstøtt folkeflertall inn i samfunnet ved å etablere et nytt folkefellesskap basert på likestilling og velferdsstat. Partiets historiske seier var å få denne grunnpilaren akseptert også av sine politiske rivaler så ettertrykkelig at det var en borgerlig regjering som innførte Folketrygden.

Partiet skiftet identitet og rolleforståelse på 1980-tallet. Akademikerne og byråkratene rykket inn på bred front og overtok partiet, som ble omgjort til klatrestativ for akademikere med spisse albuer. Arbeidsfolk ble det få av i partiet. Ap har sviktet sine kjernevelgere, og de har svart med samme mynt. En nylig måling viste 14 prosent i Oslo. Med en feilmargin på 4 prosent kan tilslutningen egentlig meget vel være på 10 prosent. 

Mens en partihøvding som Haakon Lie i sin tid mente partiets oppgave var å representere «de som satt nederst ved bordet», ble partiet nå opptatt av identitetspolitikk og sære utgruppers merkverdigheter. Foran stortingsvalget i 2017 foreslo partiets programkomité under nestleder Hadia Tajiks ledelse at separate toaletter for tvekjønnede burde bli en kampsak. Slusene for muslim-import er blitt satt vidåpne og de importerte så til de grader favorisert at nordmenn nederst ved bordet forblir sittende der. 

«Der Feind steht rechts», fremholdt partiets tyske søsterparti for tre generasjoner siden. Nå har Ap selv plassert seg til høyre. Ap dilter etter Solberg-regjeringen i sak etter sak. Forsvar, klima og sykehuspolitikk – Høyre og Ap er to alen av samme stykke.

Vi ser det nå i en aktuell sak på Stortinget. Røldal-Suldal Kraft AS eies i hovedsak av Hydro, med Statkraft som juniorpartner. Kraftanleggene ble utbygd på 1960-tallet og skulle etter konsesjonsbetingelsene hjemfalle til staten etter 60 år, det vil si neste år.

Men som følge av det Rolv Wesenlund pleide å kalle kokkelimonke, er det laget et opplegg hvor Lyse og Hydro etablerer et felles selskap og overtar anleggene uten hjemfall og uten tidsbegrensning. Dette er et brudd på det som har vært norsk elkraftpolitikk i over 110 år. De to berørte kommunene, Ullensvang og Suldal, har protestert og forlangt ny konsesjonsbehandling for at verdiene i noe større grad kan avleires i de kommunene hvor naturressursene er stilt til disposisjon. Arrangementet ligner et ran hvor verdiskapningen overføres fra de kommunene hvor verkene ligger og over til velstående kommuner som Stavanger og Sandnes – de dominerende eierne i det kommuneeide Lyse-konsernet.

Opposisjonspartiene på Stortinget har i komitébehandlingen forlangt full konsesjonsbehandling, men Ap er i stedet blitt enig med de borgerlige om ikke å ta til følge kravene om at større andel av verdiene må tilfalle kommunene som produserer dem.

Denne nedvurderingen av interessene til folk i distriktene ser vi også i klimapolitikken. Regjeringen foreslår i sin nylige klimamelding å femdoble CO2-avgiftene. Ap mener dette er for lite. Norge kan oppfylle Paris-avtalen ved å kjøpe klimakvoter fra andre land. Dét er Ap imot. Det gjelder nemlig å plage folk og næringsliv mest mulig. Slik eksporteres norske arbeidsplasser i enda større tempo, og fattigfolk i Norge får unngjelde.

Partiets folk opptrer hånlig og nedlatende overfor dem som vil beskytte småkårsfolk mot elitenes påfunn. Ap har gjort Espen Barth Eide, som i flere år jobbet i Davos for å ivareta interessene til verdens aller rikeste kakser, til sin energitalsmann. Fra Oslo vest omtaler han motstanderne av drivstoffpriser på 25 kroner som «dieselpopulister». Det er litt av en hilsen til de 1,6 millioner eiere av biler som går på diesel. Barth Eide forstår ikke at alle som ham ikke kan ta Holmenkollbanen. Han er heller ikke i stand til å se hvorfor Arbeiderpartiet har lagt seg ut med 80 prosent av folket og at velgerbasen er i oppløsning.

Ap har mange problemer. Kakseadvokaten Espen Barth Eide er et av de største.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂