Nytt

Historiker Hallvard Notaker har skrevet om Arbeiderpartiets håndtering av terrorangrepene 22. juli i boken «Arbeiderpartiet og 22. juli» Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Mange i Ap hadde etter terrorangrepene et stort behov for å utfordre Frp og retorikk de mente hadde sammenheng med 22. juli, men ble stanset av partiledelsen.

Det kommer fram i boken «Arbeiderpartiet og 22. juli», skrevet av historiker Hallvard Notaker.

Boken, som kommer ut på Aschehoug forlag denne uken, er skrevet på oppdrag fra Ap, som ønsket en samlet og uavhengig framstilling av partiets rolle i perioden fra 22. juli-angrepene i 2011 til stortingsvalget 2013. Notaker er hyret inn av forlaget, ikke partiet, og Ap har ikke fått godkjenne manus før trykking.

I boken beskriver Notaker hvordan Ap-ledelsen, med statsminister og partileder Jens Stoltenberg i spissen, etter angrepene valgte å vektlegge at angrepene var et angrep på Norge og demokratiet, til tross for at angrepene også var et åpenbart angrep mot Arbeiderpartiet. Det ble lagt stor vekt på at retorikken skulle være mest mulig samlende.

– Helt fra de første dagene etter angrepene var Ap veldig på vakt mot å fremstå som de ville slå politisk mynt på 22. juli, forteller Notaker til NTB.

Johansen ville utfordre
Det gjorde det samtidig vanskelig for de i partiet som ønsket å gå hardere ut mot tankegods og holdninger som hadde likheter med terroristen Anders Behring Breiviks høyreekstreme ideologi, ifølge boken.

Notaker sier mange i Ap hadde et ønske om å si at det fantes en kobling ikke bare mellom høyreekstreme og 22. juli, men også mot mer sosialt aksepterte høyrepopulistiske miljøer.

– Jeg tror det har vært tungt for mange i Ap å holde tilbake det de har kjent et stort behov for å si, sier Notaker.

Daværende partisekretær Raymond Johansen, nå byrådsleder i Oslo, var blant dem som ønsket å dra i gang denne debatten.

Gjennom høsten forsøkte han flere ganger å åpne for et oppgjør om grensene mellom høyrepopulistisk ideologi og høyreekstremisme, men ifølge boken ble han holdt tilbake av partiledelsen og statsminister Jens Stoltenberg ved flere anledninger.

Stoltenberg skal ha vært stadig på vakt mot det som kunne så splid i befolkningen, og var redd for at «den felles trøsten ville forsvinne i krangel». Ap-ledelsen fryktet at et slikt oppgjør ville blitt oppfattet som et oppgjør mot Fremskrittspartiet, noe som ville kortslutte debatten og ødelegge prosjektet.

Sandberg på talerstolen
Lengst gikk Johansen under LO Stats kartellkonferanse på Gol i november, da han til NRK uttalte at «veldig mye av måten høyrepopulistiske partier og høyreekstremister snakker på er lik», og at «holdningsleverandører» ikke bare kunne «kaste rundt seg med utsagn, for deretter å toe sine hender når ordene ble lyttet til». Inntrykket av at Johansen egentlig snakket om Frp, ble forsterket da daværende AUF-leder Eskil Pedersen i et intervju etterpå uttalte at det ikke var noen tvil om at «Fremskrittspartiet har bidratt til en ganske hatsk debatt om innvandring».

Hendelsen kulminerte i en opprivende debatt i stortingssalen og den mye omtalte episoden der daværende stortingsrepresentant for Frp, Per Sandberg, uttalte fra Stortingets talerstol at «er det noen som har spilt offer etter 22. juli, så er det til de grader Arbeiderpartiet». Sandberg beklaget raskt uttalelsen, men dette ble omtalt som et sporskifte i debatten om 22. juli.

Etter denne hendelsen kom den klare meldingen til Johansen fra Jens Stoltenberg om å la disse temaene ligge, med mindre de to hadde diskutert det på forhånd, heter det i boken.

I arbeidet har Notaker fått tilgang til store mengder nytt materiale, som epost- og sms-korrespondanse mellom nøkkelpersoner i Ap-ledelsen og notater skriblet ned under angrepene. Forfatteren har også gjort en rekke intervjuer.