Frankrikes president Emmanuel Macron i et intervju med Brut den 4. desember 2020. Stillbilde: Brut / YouTube.

Frankrikes president Emmanuel Macron er i hardt vær om dagen, der han må hanskes både med terror, indre sikkerhet og andre forhold som skaper innenrikspolitiske spenninger, og med vanskelige internasjonale relasjoner.

Men Macron er en tøffing, det kan man ikke ta fra ham. Han eksponerer seg, tar klart stilling, svarer på kritiske spørsmål og står for det han sier.

Fredag stilte den franske presidenten opp til et intervju av mer enn to timers varighet hos mediehuset Brut, som for det meste publiserer innhold på video via sosiale medier med tanke på å nå et yngre publikum. Intervjuet ble live-strømmet til YouTube, hvor det i skrivende stund er sett ca. 400.000 ganger.

I intervjuet snakket Macron om mange temaer, som islam, terrorisme, ytringsfrihet, sekularisme, likestilling, politivold, uigurer i Kina, pandemi og vaksiner, samt sitt eget kandidatur til presidentvalget i 2022.

Macron sa nokså overraskende at det ikke er helt sikkert at han stiller til gjenvalg. Vi lever i ekstraordinære tider, og kanskje omstendigheter utenfor min kontroll vil forhindre det, sa han en smule filosofisk.

Han fordømte både politivold og vold mot politiet, og benektet samtidig at det nå oppgitte forslaget til ny politilov, som blant annet skulle forby å fotografere politifolk i tjeneste, var tegn til noen autoritær dreining eller trussel mot pressefriheten. I samme gate sa Macron at det er rasistisk at folk som ikke er hvite, blir oftere kontrollert av politiet.

Den viktigste delen av samtalen handlet uansett om Frankrike og islam. Det er ikke til å komme forbi at terrorisme, sikkerhetsproblemer og indre spenninger har mest å gjøre med islam. Macron har grepet fatt i dette, men hvor effektiv er tilnærmingen han har valgt?

Macron har gjort seg stor umake med å presisere at han vil bekjempe den «islamistiske» separatismen, og ikke den «islamske», slik han feilaktig er blitt tillagt, selv av Financial Times. Samtidig er det en gryende erkjennelse av at det langt fra er vanntette skott mellom islam og islamisme, hvilket blant annet kommer til uttrykk ved at et flertall av de unge muslimene i Frankrike setter sharia foran landets lover.

Men i intervjuet stod Macron på sitt. RFI siterer presidenten:

Frankrike har ikke noe problem med islam. […] Vi er et land som alltid har hatt dialog. […] Men vi grunnla republikken på skillet mellom religion og politikk.

Macron gjorde et forsøk på å definere islamismen som en slags misbruk av islam:

Denne islamistiske ideologien – islamistiske, ikke islamske – utnytter religionen islam for å skape en ideologi, og denne sier: «Republikkens verdier er ikke lenger mine. Jeg tror ikke lenger på likestilling mellom kjønnene. Jeg skal ta datteren min ut av skolen, jeg skal få henne til å bære heldekkende slør, jeg skal etablere en veldig streng praksis, jeg vil rettferdiggjøre vold.» Plutselig er det mange faktorer som klikker.

Den franske presidenten ser ut til å ha et problem med kronologien, altså med begivenhetenes rekkefølge. Tilsynelatende er situasjonen etter hans skjønn at de republikanske verdiene plutselig ikke lenger deles av dem som blir islamister.

Men problemet er snarere at store deler, kanskje mer enn halvparten, av den muslimske befolkningen i Frankrike vokser opp i omgivelser som aldri har formidlet republikanske verdier. Ofte er skolene det eneste unntaket, og det er åpenbart at disse kjemper mot vindmøller.

Om drapet på Samuel Paty sier Macron:

Frankrike ble angrepet fordi vi forsvarte ytringsfriheten. Du kan svare meg, du kan bestride det jeg sier, du kan bidra til sannheten, men jeg vil aldri fjerne denne friheten, og aldri rettferdiggjøre vold fordi noen ble sjokkert.

Presidentens prinsipielle forsvar av friheten er forbilledlig. Han ser imidlertid at mange ikke har disse prinsippene klart for seg:

Vi er blitt gale. Det er saken. Folk respekterer ikke det grunnleggende prinsippet ved republikken. Hva er sekularismen? I Frankrike står du fritt til å tro eller ikke å tro. Alt jeg ber deg om, er å adlyde republikkens lover. I Frankrike kan du kritisere absolutt alt. Presidenten, regjeringen, journalistene, religioner. Vi kan kritisere en hvilken som helst religion, og en hvilken som helst filosofisk tanke eller skole. Vi må ikke tolerere noen som helst vold mot denne kritikken. … Det betyr ikke at vi ikke respekterer religionene.

Når Macron sier at absolutt alt kan kritiseres, virker han fremdeles nokså uanfektet av situasjonen på bakken, hvor friheten rent faktisk er kraftig innskrenket. Og grunnen til at den er innskrenket, er at islam forlanger at resten av verden følger dens egne lover.

Presidenten ser snarere ut til å tro på dialogen:

Samuel Paty var ikke en som ikke ønsket å forstå islam. Han hadde etablert relasjoner med Institut du Monde Arabe for å forstå disse tingene og sine studenter. Han visste dette, og han stilte seg selv spørsmål.

Og resultatet er altså et avskåret hode.

Macron er veldig langt fra å erkjenne den åndelige siden ved sammenstøtet mellom islam og Europa:

Vår svikt er følelsen av at en del av befolkningen av kulturelle og historiske grunner ikke er blitt integrert i det franske samfunnet. Vi kan komme tilbake til dette, men hva det betyr å være fransk, er en tankekonstruksjon. Vi har latt mange mennesker, unge som gamle, tro at de ikke var en del av Frankrike. Så er det den sosio-økonomiske erfaringen. Arbeidsledighet og diskriminering nærer denne følelsen. Ingen av disse faktorene rettferdiggjør eller unnskylder terrorismen. Men de hjelper til med å forklare den og dekonstruere den.

Aldri er det noen som spør seg om det ikke kan være noe i islams kilder som nærer følelsen av ikke å høre til i Frankrike. Man må spørre seg hvor mye Macron vet om Koranen og andre hellige skrifter i islam.

Det virker uansett som om sekulariteten Macron lovpriser, har gjort ham og andre til åndelige og religiøse analfabeter. Faktum er at Europa generelt og Frankrike spesielt bygger på kristne og sekulære verdier, ikke islamske verdier.

Europa er i det hele tatt den delen av den gamle verden som islam ikke erobret etter Romerrikets fall. Pave Benedikt XVI forstod dette, men denne erkjennelsen har aldri streifet Macron. Dermed hjelper det ikke så mye at han er tøff, for han forstår ikke sin motstander.

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!