Kommentar

Tidligere liberale medier som er blitt woke og besatt av sensur, forlanger nå at frie medier som Parler og Substack også skal underlegge seg sensur. Journalister er blitt nidkjære pådrivere som pisker kolleger til lydighet. Dette skjer i USA, hvor ytringsfrihet har stått sterkt. En eventuell Biden-administrasjon vil forsterke tendensen.

Man kan si at journalistene beskytter sitt eget revir og forveksler det med likhet: Ingen skal ha noen fordeler. Ytringsfrihet blir konkurransevridende. Slik kan man rasjonalisere sensuren.

Det handler om to nettsteder som går som ei kule i takt med at liberale medier er blitt radikale: Det ene heter substack.com og det andre parler.com.  Substack er en publiseringsplattform for skribenter som kan verve abonnenter til usensurerte artikler. De mest  populære kan oppnå gode inntekter. Det frie marked i praksis.

Parler er en konkurrent til Twitter. Twitters sensur-iver har fått hundretusener til å flykte til Parler. Det liker gammelmediene dårlig.

Grunnleggende illiberal

Woke-kulturen er grunnleggende illeberal, og den har ødelagt liberale medier som New York Times, Washington Post og CNN. De går fra åpenhet til fiendtlighet: De lever av denne fiendskapen, og det forgifter det offentlige rom. Flere oppsigelser i New York Times har illustrert en utvikling man ikke skulle tro var mulig. Når en debattredaktør slutter i avisen eid av en familie med jødisk bakgrunn, og forteller at hun ble kalt nazi, har noe gått alvorlig galt.

Norske, danske og svenske medier er del av samme ideologiske utvikling og klarer ikke se problemet. Trump-hatet har vært en viktig katalysator, og fire år er lang tid.

Press

Presset mot substack.com og parler.com sier noe om at woke-kulturen ikke er et motefenomen som forsvinner av seg selv. Undertrykkelsen er akselererende: Man forlanger at omgivelsene skal følge samme syn og sette de samme grenser. Fagblader for journalistikk forsøker å forklare at det ikke finnes noe som heter nøytral eller objektiv journalistikk. Det er bare unnskyldninger for og rasjonalisering av unnfallenhet og rasisme. Alle tar et standpunkt.

Det er som et ekko av 1960-årene, der insistering på at alle må ta stilling var en gjenganger.

Deres krav

Men det som gjør at «samtalen» tipper over og gjør den til enetale og undertrykkelse, er at woke-kulturen forlanger at man skal ta stilling til det de definerer som de viktige problemstillingene i samfunnet: Det er her rase og identitet kommer inn og polariserer og forgifter samfunnet.

ML-bevegelsen var eksperter på å presse motparten til å godta deres premisser. Femti år senere er det journalister i hovedstrømsmediene.

John Nolte i Breitbart:

Those of us paying attention can see exactly what’s happening to Parler and Substack. The corporate media are now looking to deplatform platforms that refuse to deplatform. Put another way, the corporate media are looking to blacklist and bully platforms that refuse to blacklist and bully.

Det er surrealistisk. USA er truet av Kina, og den kulturpolitiske og corporate-eliten starter en kulturrevolusjon à la den som ødela Kina på 1970-tallet under Mao. Demokratisk innstilte kinesere må fortvile. Regimet gleder seg. Ikke bare fikk de eksportert viruset. De fikk Demokratene til å rette det som et våpen mot presidenten, ikke mot Kina, og nå ensretter de USA som om kineserne har rukket å skaffe seg kontroll.

Norske medier har allerede konvertert. NTB-meldinger om kinesisk økonomi er panegyriske.

Konservative tanker har vunnet i kulturkrigen i USA. Corporate media reagerer med å si: – Men nå vil vi innføre et system hvor bare våre tanker er tillatt.

in the war of ideas, by creating a monopoly where only their ideas are allowed.

Dette er samme kurs som Erna, Löfven og Mette følger: Disiplinér offentligheten og bruk lovverket mot de gjenstridige.

Covid har vært en gavepakke.

Under ild

The Twitter alternative, Parler, has been under attack for more than a week now. Parler’s sin? Well, at Parler, you’re allowed to say whatever you want without fear of being canceled, blacklisted, censored, shadow-banned, or whatever.

Oh, no! You mean people can say whatever they want… In America!? How can this be!

CNNLOL and the New York Times have entire divisions devoted to bullying and threatening platforms into censoring and blacklisting ideas and people whom CNNLOL and the New York Times want censored and blacklisted.

And now Substack is under fire.

Fritt marked, frie tanker.

Substack er bygget på selvstendighet og entreprenørånd. Her må det mobiliseres filosofiske argument for å piske dem til lydighet.

Fag blir politisk

Et forfallstegn er at universiteter og vitenskapelige publikasjoner blir woke og mener at vitenskapelig sannhet må være politisk for å være sann. Når fagblad som Scientific American har numre som skal skille mellom falske og ekte sannheter, skjønner man at dette er noe mer enn griller.

Det er som om venstresiden har ligget i dvale og klekket ut et dødelig ideologisk virus som vi trodde vi var ferdig med.

Columbia Journalism Review (CJR) is freaking out and pressuring Substack to censor and blacklist ideas and truths the CJR would prefer not be reveale.

But often, adherence to neutrality only enforces existing power structures. In these moments, Substack’s founders veer into unsettling corporate-tech-dude-speak, papering over the fact that a “nonideological” vision is, of course, ideology just the same. When [Andrew] Sullivan joined Substack, over the summer, he put the company’s positioning to the test: infamous for publishing excerpts from The Bell Curve, a book that promotes bigoted race “science,” Sullivan would now produce the Weekly Dish, a political newsletter. (Substack’s content guidelines draw a line at hate speech.) Sullivan’s Substack quickly rose to become the fifth-most-read among paid subscriptions — he claimed that his income had risen from less than $200,000 at New York magazine to $500,000. When I asked the founders if they thought his presence might discourage other writers from joining, they gave me a pat reply. “We’re not a media company,” Best said. “If somebody joins the company and expects us to have an editorial position and be rigorously enforcing some ideological line, this is probably not the company they wanted to join in the first place.”

Men dette er samme argument som Big Tech bruker: Vi er et teknologiselskap, ikke publishers.

Columbia Journalism Review går etter lønnsomheten i Substack.com. Det er den de vil ramme. De forstår at hvis suksessen fortsetter, vil det oppstå seriøse konkurrenter med ressurser. Da vil gammelmediene risikere å bli henvist til å spille annenfiolin.

Document befinner seg i samme posisjon. Det er ikke bare standpunkt som rammes, det er også økonomi. Document opplever at leverandører sier de ikke vil selge sine varer på grunn av «det dere driver med», og vi vet aldri når vi mister lokalene.

De som sitter med makten, ønsker at de frie stemmene blir hjemløse, bokstavelig talt.

Det eneste som kan forhindre dette, er at du stiller opp og tegner et medlemskap i Document.

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: