Statsminister Erna Solberg og kultur- og likestillingsminister Abid Raja under presentasjonen av handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Hadde de heller stilt krav til den muslimske befolkningen, kunne koronanedstengningen vært unngått. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

FHIs smittetall indikerer at nedstengning av samfunnet ville vært helt unødvendig dersom MENA-innvandrerne var assimilerte. I snitt er korona-forekomsten 500 % høyere hos personer fra MENA-land; somaliere har opptil 1200 % høyere forekomst enn nordmenn.

I storbyene er koronatiltakene nå så harde at mange mister levebrødet. En ringerunde til «bransjefolk» i min hjemby Drammen var mildt sagt nedslående. Restaurant- og utelivsbransjen har blitt stengt helt ned i byen, i likhet med i Oslo. Til tross for å ha fulgt myndighetenes stadig varierende retningslinjer for smittebekjempelse til punkt og prikke, må dørene lukkes.

Men merk deg dette: Ikke ett eneste smittetilfelle kan spores tilbake til byens restauranter og barer. Ikke ett.

Konkursspøkelset beveger seg gjennom de tomme gatene. I byens leiligheter isoleres folk. Ensomheten og avmakten brer seg.

– Hvis jeg hører en offentlig ansatt mellomleder som jobber mindre enn ingenting fra hjemmekontoret sitt uttale at dette er en nødvendig dugnad én gang til, tror jeg jeg spyr, sa en av dem jeg snakket med.

– Det er ren symbolpolitikk. Ingen smittes her. Det er fiktiv handlekraft.

Alle utsagnene er helt sanne. Å stenge ned byene, slik det gjøres nå, er et politisk grep for å vise handlekraft. Samtidig er det rene symbolhandlinger, for smitten skjer ikke der folk tar forholdsregler og gjør en aktiv innsats for smittevern. Smitten sprer seg i de miljøene der smittevernreglene ikke følges.

Frykten for rasismestempelet er så stor i Norge og andre vestlige land at det samme skjer i ulike større byer i hele Europa. Alle vet det, men ingen sier det høyt. Det er i innvandrermiljøene smitten spres, og det er de lave forventningers integreringspolitikk som gjør det mulig.

Ethvert politisk korrekt menneske vil rynke på nesen av ordet assimilering, men samtidig ville livet vært enklere å leve både for majoritets- og minoritetsbefolkningen dersom assimileringspolitikk var en forutsetning for innvandring.

FHI har smittestatistikken. Den er et nedslående syn.

Figur 5. Samlet insidensrate av covid-19 i Norge blant innvandrere etter opprinnelsesland, sammenliknet med personer født i Norge (rød strek). Kilde: Folkehelseinstituttet

FHI skriver følgende om tallene:

Figurene over bygger på registrering av smittede. Det kan være grunn til å regne med at mørketallene er større blant utenlandsfødte. Dermed undervurderes kanskje forskjellen fra norskfødte. Den økte forekomsten blant innvandrere er kjent også fra andre europeiske land.

Her er det mye å gripe fatt i. Til tross for en insidensrate som grovt regnet er 500 % høyere blant innvandrere fra muslimske land enn blant nordmenn, er det altså grunn til å tro at mørketallene gjør forskjellene enda større. Dette samsvarer dårlig med mediefokuset på vestkantungdom på fest og polakker med medbrakt smitte. Polakkene har definitivt langt høyere insidensrate enn nordmenn, men sammenliknet med MENA-innvandrerne er de likevel ikke i nærheten.

Og til tross for at FHI sitter på tallmaterialet, sitter de neppe på løsningene.

Det er nødvendig med økt innsats for å redusere smittetrykket blant flere innvandrergrupper. Den økte forekomsten kan skyldes manglende forståelse av kommunikasjonen om smitteverntiltak. Videre kan det skyldes dårligere tilgang til eller vegring mot testing. Språk- og kulturforskjeller kan i enkelte tilfeller gjøre smittesporingsarbeid lokalt mer utfordrende, heter det videre i rapporten.

De lave forventningers rasisme er åpenbart nedfelt i FHI også. «De stakkars muslimene skjønner ikke helt», synes å være gjennomgangsanalysen. Sannheten er at de muslimske miljøene har fått like god, om ikke bedre, opplæring i smittevern, men de vil ikke forholde seg til myndighetenes anbefalinger og regler. De vil ikke. Islamsk Råds leder innrømmet det selv i dialogmøte med statsminister Erna Solberg, slik Document viste tirsdag i saken Islamsk Råd innrømmer sharia: Imamer må lese opp koronaregler for at muslimene skal lytte.

Statsminister Erna Solberg oppsummerte i nevnte dialogmøte:

• 47 % av de sykehusinnlagte er født i utlandet.
• Mange av dem som blir alvorlig syke, er av innvandrerbefolkningen.
• Innvandrerbefolkningen er generelt sykere; underliggende medisinske forhold – høy grad av diabetes.

Solberg påpekte at mange av de sykehusinnlagte koronapasientene er arbeidsinnvandrere som kom hit på 1970-tallet. Det er altså mennesker som har bodd i Norge i nær femti år, men de skal samtidig møtes med forventning om at de ikke forstår språket. Det er absurd.

FHI omtaler somalierne som en suksesshistorie.

I tabellen for før 1. juli ser vi at smitten blant somaliskfødte var svært høy. Etter en aktiv mobilisering blant norsksomaliere og
tydelig innsats fra stat og kommune, så vi en kraftig nedgang i denne gruppa.

Det er ikke tvil om at insidensraten blant somaliere har gått ned, men til tross for massiv innsats har gruppen fremdeles 250 % høyere insidensrate enn nordmenn. Jeg finner langt mindre å juble for enn FHI. Det er et bilde på total svikt i integreringspolitikken.

Det er et dyrt «antirasismearbeid» regjering og byråd bedriver. Hvor mange milliarder den totale kostnaden for koronanedstengingen vil utgjøre i sum, er umulig å si. Det som derimot er enkelt å påpeke, er at summen kan adderes direkte til innvandringsregnskapet. Samtidig sitter nordmenn avskåret fra muligheten til å omgås familie og venner, og livsverk faller i grus. Symbolpolitikkens ofre bærer konsekvensene av politisk unnfallenhet.

Kjøp Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!