Halvor Fosli 
Washingtons skyline morgenen etter valgdagen. Foto: AP Photo/J. Scott ApplewhiteNTB
Meningsmålingene bommet også denne gangen i USA. Det kan forklares uten konspirasjonsteorier. At USA har åpnet for poststemmer, er ulykksalig, og truer et viktig premiss for fullverdige demokratier, nemlig frie, hemmelige valg.
Meningmålinger bommer
På forhånd ga meningsmålingene Trump omtrent bare en teoretisk sjanse til å bli gjenvalgt. Alle mente Biden ville få flest stemmer i statene samlet sett, med større margin enn Hilary Clinton i 2016, som vant den såkalte popular vote med rundt tre millioner flere stemmer en Trump i USA som helhet.
Nå tyder resultatene så langt på at avstanden mellom Biden og Trump vil bli mindre denne gangen.
I og med at partipolitiske meningsmålinger opp mot et valg vil bli vurdert ut fra en fasit, nemlig valgresultatet, kan vi se bort fra forklaringer som at de ulike meningsmålingsinstituttene har andre agendaer enn å prøve å treffe stemningen i folket så nøyaktig som mulig.
Det er stor prestisje i å treffe best mulig, og pinlig når man bommer totalt.
PK-kultur gjør folk uærlige
Forklaringen på at meningsmålingene bommet, er trolig så enkelt som at en betydelig andel respondenter ikke svarer ærlig. Mange som till slutt stemmer på Trump, sier når de blir oppringt at de ikke vil stemme eller at de vil stemme på Biden, kandidaten som er mest sosialt akseptert. Vi har skrevet om dette før valget, og da brukt begrepet de sjenerte Trump-velgerne, og hevdet da at Trump kan vinne valget selv om han lå langt bak på meningsmålingene. 77 prosent av Republikanerne har i en undersøkelse sagt seg enig i at “the political climate these days prevents me from saying things I believe”.
Det politiske klima er slik at særlig konservative folk ikke vil si hva de tenker og mener. Man opptrer i tråd med det politisk korrekte, men inne i valglokalet gjør man som man vil.
Fenomenet kalles generelt for social-desirability bias, som betyr at vi mennesker har en tendens til å svare slik at vi framstår i best mulig lys. Samfunnsforskning – inkludert galluper – som bygger på informanters egenrapportering, på intervjudata, har derfor alltid en mulig viktig feilkilde.
Wikipedia forklarer fenomenet slik:
In social science research, social-desirability bias is a type of response bias that is the tendency of survey respondents to answer questions in a manner that will be viewed favorably by others. It can take the form of over-reporting «good behavior» or under-reporting «bad», or undesirable behavior. The tendency poses a serious problem with conducting research with self-reports. This bias interferes with the interpretation of average tendencies as well as individual differences.
En som tok opp muligheten for at Trump ville gjøre det langt bedre enn hva meningsmålingene viste, var VGs Anders Giæver. I en kort, liten artikkel viste han nettopp til teorien om social-desirability bias eller Bradley-effekten (som er en slags underkategori av samme teori), oppkalt etter den svarte kandidaten Bradley som ledet på meningsmålingene, men tapte knepent for en hvit motkandidat ved valget av guvernør i California i 1982:
Amerikanske valg og meningsmålinger er hjemsøkt av et spøkelse som kalles «Bradleyeffekten». Det er egentlig mer en teori enn en dokumenterbar effekt, oppkalt etter Los Angeles’ tidligere borgermester Tom Bradley, som stilte til valg som Californias første svarte guvernør helt tilbake i 1982.
Alle meningsmålinger viste at Bradley ville vinne med klar margin. Men da stemmene var telt opp hadde den republikanske motkandidaten George Deukmejian vunnet knepent. Teorien var at mange av de spurte rett og slett ikke hadde lyst til å si at de skulle stemme på den hvite kandidaten, fordi de følte det sosialt stigmatiserende.
Ekte demokrati har hemmelige valg
Kjennetegnet på et demokratisk valg er at valget er fritt og hemmelig. Med fritt menes at de som stemmer, gjør det uten frykt for å stemme «feil», og at det ikke finnes sidemotiv i det man faktisk avgir sin stemme, for eksempel økonomiske fordeler knyttet til å stemme på en bestemt måte.
Den enkleste og sikreste måten å arrangere valg der de stemmeberettigede stemmer som frie person, er at selve stemmegivningen foregår i et avlukke på et offentlig sted, der man er alene og ingen kan se hvem du stemmer på.
I et demokrati regnes stemmerett som en borgerplikt. Det er en plikt knyttet til statsborgerskap, at man har status som en lojal og solidarisk innbygger, som tar ansvar for hva fellesskapet bestemmer. Borgerplikten skal ikke forstås som en juridisk plikt, men en moralsk – det er snarere en borgerrettighet.
I motsetning til diktaturer, som regner plikten som det sentrale (og valgdeltakelsen kan ligge på 100 prosent), vil det alltid være folk i et demokrati som velger å ikke stemme eller stemme blankt.
Så hvordan kommer poststemmer inn i dette demokratiske systemet? Ordningen med poststemmer, vil tilhengerne si, er bra fordi det øker valgdeltakelsen. Terskelen for å stemme senkes, om man kan få stemmeseddel i posten, krysse av hjemme på kjøkkenet og legge konvolutten i postkassen.
Men som sagt: Økt valgdeltakelse er ikke nødvendigvis et tegn på et velfungerende demokrati. Det viktige er at de som ønsker å gjøre sin borgerplikt (eller ta i bruk sine borgerrettigheter) kan gjøre dette i et trygt system som garanterer at stemmen avgis fritt og hemmelig.
Klankultur: ren gift for frie valg
Ordningen med poststemmer åpner for korrupsjon – folk som trenger penger, er sårbare for å stemme på en gitt person eller parti mot betaling. Dersom man må stemme i et avlukke i en offentlig bygning, vil ingen bruke penger på en mulig velger i og med at man ikke kan kontrollere at de leverer varen.
Om problemet med kjøpte poststemmer kobles til noe som flere og flere vestlige land sliter med, nemlig importert klankultur, så er poststemmer en ren gift for de vestlige demokratiene.
Klanledere kan beordre sine undersåtter å stemme på bestemte måter. Velgere som hører til klaner, vil om de ikke beskyttes av hemmelighold, avlegge stemme med påholden penn, under trusler om vold og represalier.
Dette trenger vi ikke empiriske undersøkelser for å mene. Klankulturer bygger på at alle kjenner sin plass, individuell frihet er vekslet inn med beskyttelse fra kollektivet i stedet, og bruk av vold mot oppsetsige medlemmer er helt sentralt for at det hele skal fungere.
Det har blitt flere poststemmer i USA siste 30 år, og utviklingen er ikke gunstig. Aftenposten hadde en artikkel i september som het «Poststemmer i USA kan føre til valgkaos» og det får nok avisen dessverre rett i.
Kjøp Halvor Foslis klassiker her!
