Vakre malerier i poetisk overlys

«Homstvedt»

Halvard Haugeruds utstilling nå i Galleri Haaken har fått tittelen «Nye digte». Det er en uvanlig tittel med henblikk på at det dreier seg om en maleriutstilling. Vi skal også merke oss at det ikke står «dikt», men «digte», en språkform av eldre dato, trolig fra tidlig 1900-tallet. Dermed kommer dikteren Olaf Bull i fokus som publiserte sine «Nye Digte» i 1913. Det slår meg at relasjonen mellom Haugeruds bilder og Bulls dikt egentlig er ganske tett, både hva angår poetisk innlevelse og virkelighetsnær billeddannelse.

For begge handler det kunstneriske om en felles poetisk dimensjon som inkarnerer i ord og bilder alt etter deres skapende kompetanse. Halvard Haugeruds malerier, både i formuttrykk og motiver, leder betrakteren inn i en naturgitt stemningsdimensjon preget av stillhet og poetisk nærvær. Ingen av maleriene har et stort format, de er nærmest tilpasset en visuell meditasjon i nærkontakt med billedflatens fysiske egenskaper og deres forvandling til poetisk mening. På den annen side minner bildenes montering på rekke og rad om små metoper fra et dikterisk tempel.

I disse maleriene er det mye naturskjønnhet og kunstnerisk innlevelse. Haugerud har etter hvert utviklet en forfinet palett og en motivisk varhet for virkelighetsinntrykkene som er enestående i samtidskunsten. Han forvandler enkle hverdagsmotiver til vakre evighetsbilder med tidløs status. Her dukker Olaf Bull opp igjen. I hans dikt «Metope» myldrer det av naturbilder og fortettede sinnstilstander, riktignok mer dramatiske enn Haugeruds malerier, men av samme kreative orden i synliggjøringen av det poetiske.

Halvard Haugerud er ingen fargesterk kolorist, han holder seg i det mer antydende og sarte fargeregistret, der stillfarne motiver trives best. I den måteholdne sjangeren blir det visuelle skjønnhet av de enkleste ting og naturinntrykk, som for eksempel roser i en krukke, utsnitt av et åpent vindu, nakne trær som speiler seg i vann, eller en bygate i skumring vinterstid. Her er det ikke sterke påstander om verden, men omsorgsfulle meditasjoner over virkelighetens tilsynekomst i spennet mellom væren og ikke-væren. Ja, dette er nye «Nye digte» fra en sann malerpoet.