Tavle

Stopp Islamiseringen av Norge avholdt markering på Eidsvolls plass foran Stortinget. Et massivt politioppbud sørger for å stagge motdemonstranter og tilhengere. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Jeg la ut et enkelt spørsmål på min Facebook-vegg: «Uhøytidelig sjekk: Er Norge etter hvert like polarisert som USA?»

Mange svarte, og meningene var delte. Her er noen svar:

Hermann Smith-Sivertsen: – Nei, da skulle det vært en annen tone mellom regjeringen og Støre og Vedum.

Morten Mosberg: – Nei nei nei. Men vi beveger oss i den retningen.

Maurith Julie Fagerland: – Vi er på vei dit, Halvor!

Kathrine Jebsen Moore: – Det finnes hvertfall mennesker som oppfører som om vi er det.

Lisbeth Haugse Røssland: – Snart. Det merkast i venneflokkar og i familiar.

Morten Jonassen: – Etter ytterligere noen år med økonomisk nedtur vil det nok gå den veien. Fellesskapsfølelsen er allerede borte. Penger smører og kamuflerer foreløpig at interessene egentlig spriker i alle retninger.

Camelia Mannsåker: – Ikke våre politikere. De klarer å holde tonen. Men folk, ja. Vi tørr ikke motsi noen som har en annen mening. Vi vet jo hvor lett det er å bli kalt rasist, ond og konspiratorisk slem. Ut av det jeg har fått med meg av kunnskap, var det mere konstruktive samtaler i middelalderen. Den gangen var det filosofer, teorier og uenigheter så det holdt. Hvor er filosofene i dag? Akademikere, forfatterer, kritisk journalistikk? Vi er veldig splittet, mener jeg. Det minner meg om diktaturet jeg har vokst opp i (Romania, red.mrk.). Jeg trodde aldri at jeg noen gang vil måtte være redd å lufte tanker og ideer. Og fra en venstreorientert side. Det er det som kjennetegner dem: Å presse motstanderen å tie stille.

Frode Brenden: – Heldigvis ikke. Vi har jo en partiflora og er ikke bare ett parti unna diktaturet, og det hjelper en del fremfor å måtte velge mellom pest eller kolera.

Pål Cederkvist: – Vi er på god vei og kan takke udugelige politikere og en løgnaktig presse. Sagt på en annen måte så er store deler av etablissementet korrupt og styrt av noen får superrike Illuminati familier. Heldigvis er Team Trump i ferd med å ta ned hele systemet. Det er jo derfor han får slik motbør og hat rettet mot seg.

Simen Sandelien: – Jeg tror også – som Morten – at en oljesmurt økonomi holder mye av problemet med tapet av underliggende fellesskap på avstand. Jeg nekter imidlertid å tro på idéen om at det underliggende fellesskapet er helt borte. Jeg tror bare at vi må meisle ut et språk for å snakke om det på en positiv måte. Først og fremst trenger vi å re-etablere fellesskapets eksklusivitet. Det er nesten en forutsetning for å kunne snakke konstruktivt om «vi» og «oss» på en varm måte som ikke bare er tom og falsk.

Per Hadland: – Ja, men det er underkommunisert. Polariseringen er ikke synlig blant de folkevalgte fordi de reelle, politiske skillelinjer ikke er synlige i Stortingslandskapet. Kampen mot globalisering, EØS, Acer, klimahysteri, vindkraft og kanskje også covidhysteri samler en del mennesker i gruppen Erna kalte sammensurium. Foreløpig er ikke gruppen synlig i det politiske landskap, men den finnes.

Jarle Holberg: – Nei – velstandsnivået og tilliten er ennå for høy til at vi har amerikanske tilstander. Men det kan endre seg nokså raskt.

Martin Knutsen: –Nei. Radikale høyresida er superliten.

Kjetil Rolness: – Ikke. Overhodet. I nærheten.

Jonas Dahl: – Her var det mange forbausende svar. Ja, selvfølgelig. Jeg vil mene at polariseringen er enda sterkere i Skandinavia enn i USA. De politisk korrekte er enda mer korrekte og de kritiske røstene er annullerte. Vi har selvfølgelig noen kvasi-kritiske som slipper til, men Jens Pikenes favner ikke favnen om you get my point

Tone Sundal Søderstrøm: – Jeg vil si vi nærmer oss. Men det blir feil å kalle motsetningene høyresiden og venstresiden etter min mening. Hvis vi ser til globalistene kontra nasjonalistene blir det mer riktig hvis vi skal sammenligne oss med USA.

Vivi-Ann Sandnes: – JA. Skillet går mellom A. FOLKELAGET som opplyser seg selv og B. STORTINGSLAGET som bare ser NRK.

Sissel Klungsøyr: – Jeg opplever det ikke slik, Halvor. I møte med mennesker faller det naturlig å snakke om så uendelig mange temaer, som er både lærerike og berikende. Men det begynner å bli en balansegang å diskutere politikk. Lurer på om det kan skyldes mediene, som får et stadig sterkere grep om menneskers tankegang og meninger.

Nina Hjerpset-Østlie: – Vi er på vei dit, og vi kommer dit hvis ikke deler av venstresiden disiplinerer polariseringsentreprenørene sine og pressen tar rev i seilene/begynner å fremstille venstresidens raseagitatorer som hva de faktisk er. Bøhler-saken er veldig avslørende, både når det gjelder hvem de er, i hvilke samfunnslag og hvilke aviser de befinner seg og hvilken agenda de har. Ikke minst hvor gjennomført giftig og innholdsløs «argumentasjonen» deres er. (…) Gir vi identitetspolitikernes nyrasistiske og moralistiske urimeligheter for mye armslag, kan vi fort få amerikansklignende polariseringstilstander her hjemme. Og debattklimaet på stadig flere politikkområder er jo allerede giftig nok som det er. I Sverige er oppgjøret med disse i sin spede begynnelse, for de har lært på den harde måten – med forferdelige konsekvenser det vil ta tiår å rydde opp i. Kanskje særlig venstresiden og store deler av pressen bør ta lærdom av Sverige, slik at vi slipper å komme dit?

Anders Ulstein: – Nei, men ikke kun fordi den radikale høyresiden er liten, men fordi den konservative høyresiden er svak og liten. Vi har ikke et eneste konservativt parti, i praksis. Derfor er det i realiteten nesten ingen miljøer som holder igjen radikaliseringen. De få som holder igjen, som Frp, gjør det kun på enkeltsaker og uten noe i nærheten av den bredde og seriøsitet en finner i republikanske miljøer.

Sven Erik Løchen: – Nei, men går utviklingen som i Sverige…

Kjøp Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!