Jyllands-Posten skrev pressehistorie da de trykket karikaturtegningene 30. september 2005. På 15-årsdagen skulle avisen trykket en kronikk av Kåre Bluitgen, forfatteren som var opphav til hele historien: Bluitgen skulle illustrere en koran for barn og oppdaget at det var ingen kunstnere som turde tegne Muhammed. Nå har han laget en illustrert koran for voksne, og samme historie gjentar seg: Han måtte til Amerika for å finne en kunstner som turde.

I den sidste ende ønskede kun én at tegne: Bosch Fawstin fra USA. Bogens udgivelse er også en symbolsk markering af, at Muhammedsagen efter 15 år endelig kan anses for afsluttet. Profetier om, at der ikke ville komme tegninger af islams sendebud i offentligheden i en generation, blev trods alt ikke opfyldt.

Bosch Fawstin er en frafallen. Da hans tegninger av Muhammed skulle stilles ut på et galleri i Texas, kom det folk for å drepe ham. De ble skutt av politiet utenfor på parkeringsplassen. Også politifolk ble såret.

Fra å ha forsvart både tegningene og ytringsfriheten har Jyllands-Posten langsomt sklidd over mot at det er best ikke å fornærme de religiøse. Men det ville vært av stor symbolsk betydning hvis Bluitgen hadde markert 15-årsjubileet og utgivelsen av en ny illustrert koran.

Men slik ble det ikke. Da nyheten om at en mann hadde gått til angrep på forbipasserende utenfor de gamle lokalene til Charlie Hebdo, fikk Jyllands-Posten panikk. De kansellerte kronikken. De må ha visst at de dermed vanæret sin egen historie.

Jyllands-Posten holder til en bygning som minner om Fort Knox. Avisen vet at de vil være et mål så lenge muslimer har fritt spillerom i Europa. En kronikk fra eller til spiller ingen rolle.

Men Zaheer Hassan Mahmoods (25) angrep gjenopplivet en angst hos ansatte som ledelsen ikke våger å trosse.

Det samme skjedde i Dagen. Vebjørn Selbekk var modig, men de ansatte var redde. Derfor var det ekstra gledelig at Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær 
i Norsk Redaktørforening og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening skrev en kronikk i Dagen på 15-årsdagen hvor de forsvarer retten til kritikk av religion som noe selvsagt, med faksimile av tegningene. Det var ingenting ondsinnet ved dem. De var harmløse. Men de utløste altså et stormløp mot ytringsfriheten som bare er blitt verre.

Det som har skjedd på disse 15 årene, er at debatten har beveget seg over på et helt annet plan. Nå er det ikke så mye islamister som myndigheter som har gått på offensiven på islams vegne. Erna var tidlig ute med begrepet religiøs rasisme. Hennes regjering har nettopp levert handlingsplan mot hat og diskriminering av muslimer. Lovgiver ser verden fra muslimers ståsted. Det er det samme som å legge krenkelsesdefinisjonen i deres hender. Da vet vi hvordan det går. Det Erna sier om forsvar for ytringsfriheten, er en posisjon som hun vil bli tvunget til å oppgi under vekten av sine egne lover.

Det gikk bare en uke, så kom det en ny innrømmelse i lovs form: Muslimske damer og sikher skal få lov å slippe å vise ørene ved passfoto. Begge har ivret for dette, men politiet har frarådet å gi etter. Når man først har gitt etter for ett krav, har det lett for å danne presedens. I et svar til NRK viser justisminister Monica Mæland at hun velger å anlegge muslimenes synsvinkel på hva som er diskriminerende.

– Det må være forholdsmessighet mellom kravene vi stiller, særlig når de oppfattes å forskjellsbehandle og å forhindre religionsfrihet. Det ønsker vi altså ikke, sier Mæland.

Vi ser at det er de religiøse som vinner. At majoriteten av befolkningen blir krenket i det sekulære offentlige rommet, betyr ingenting. Det norske rommet er et gratisrom hvor det bare er å forsyne seg. Dét er holdningen.

Mæland ignorerer glatt at noen betaler prisen. En dag kommer også hun til å merke det. Norske damer på besøk i Iran har dekket seg til. Norske og ikke-muslimske jenter vil måtte erfare at de slipper lettere unna seksuell trakassering hvis de dekker seg til. Politikere som Mæland har gått foran med sitt eksempel: – Gi etter.

Det er en sammenheng mellom ørene på passfoto og behandlingen av utildekkede og vantro kvinner i det offentlige rom. Politikere som Mæland vil ikke innrømme det. Derfor gjør vi det helt klart. Mange kvinner har allerede forstått denne sammenhengen. De bør ikke stemme Høyre.

 

 

 

 

Til dem som vil skaffe seg boken:

Af Kåre Bluitgen Illustrationer af Bosch Fawstin Udkommer 30/9 2020 ISBN 9788793141636 (Papirudgave). 388 sider. 248 kr. ISBN 9788793141667 (E-bog). 98 kr.

 

FORLAGET TØKK Ryesgade 5, 1.th. 2200 Kbh. N Tlf. 35 39 34 15 CVR-nr. 18081482 bluitgen@adr.dk www.bluitgen.dk

 

 

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.