Nytt

Trine Bramsen som nyslått forsvarsminister på NATOs forsvarsministermøte i oktober 2019 med sin tyske kollega Annegret Kramp-Karrenbauer. Foto: Joanna Green/Reuters/Scanpix

Danmark befinner seg i dyp sikkerhetspolitisk krise etter at forsvarsminister Tine Bramsen (S) sparket sjefene for den militære etterretning pga en avtale med USA som hun mener USA har misbrukt til å spionere på dansker.

Bramsen har dermed avslørt en av de best bevarte hemmeligheter i Danmark: At Danmark har gitt National Security Agency, NSA, adgang til å tappe en kabel med internasjonal trafikk som omfatter kommunikasjon fra både fra Russland og Kina.

Dette er en avtale som ble inngått mellom daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen – også han sosialdemokrat – og Bill Clinton på 90-tallet. Clinton var så tilfreds med avtalen at han avla et besøk i Danmark for å takke, det første og eneste en amerikansk president har gjort. Så mye betød avtalen.

Avtalen finnes bare i ett eksemplar. Hver eneste forsvarsminister og statsminister er blitt forevist avtalen og har måttet underskrive på at de godkjenner den. Danskene ville ha et «rent» forhold.

Det var danskene som satt med overtaket, og hver gang danske ministre var i Washington ble de mottatt av sjefen for NSA som personlig tok seg av dem.

NSA fikk ikke direkte adgang til kabelen. Amerikanerne meldte inn søkeord og danskene gjorde søket for dem og sendte store datablokker til USA. Avtalen forutsatte at NSA ikke skulle spionere på dansker. Ved en anledning dukket et utenlandsk virma opp som viste seg å være danskeid. Da sa danskene fra og NSA-sjefen beklaget personlig.

Forhistorie

På 90-tallet fikk danskene samme sak som i Norge ble kalt «jeg vil se mappa mi»: dvs politiets etterretningstjeneste, PET, viste seg å ha samlet inn opplysninger om dansker basert på deres politiske ståsted. Det ble oppvask, og saken strakk seg over ti år. Først i 2009 leverte den danske Lund-kommisjonen sin rapport.

Da var det nedfelt seg et inntrykk i opinionen om at overvåkingtjenester ikke var til å stole på.

I Forsvarets Etterretningstjeneste var det innenfra at bråket startet. En ung IT-ingeniør fikk i 2013 mistanke om at USA misbrukte systemet og tok det opp internt. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe han selv fikk være del av. Gruppa fant at det ikke kunne påvises noe misbruk, dvs at USA hentet ut informasjon uten å gå gjennom danskene. Teknisk ville det vært mulig. Alle systemer danskene brukte var amerikanske. Systemet var basert på tillit.

Men dette var 2013 og en mann ved navn Edward Snowden skulle snart demonstrere at NSA kunne sanke inn informasjon om hva de ville hvor som helst og når som helst, og gjorde det.

Den danske IT-ingeiøren satte igang sin egen etterforskning av sin egen etat. Han smuglet inn avlyttingsutstyr som han brukte til å ta opp samtaler han fant relevante: Fortrolige samtaler med sjefer og kolleger, interne møter  – alt ble tatt opp.

Tilsyn

I 2014 fikk Danmark sitt Tilsyn for Forsvarets Etterretningstjeneste. Varsleren – for det var det han nå var blitt – overleverte materialet til Tilsynet, både den interne rapporten fra 2014 og opptakene. Nå begynte ballen for alvor å rulle.

Tilsynet valgte å gå videre med saken, selv om mistanken ikke var bekreftet.

Optagelserne er timelange. Hvad der bliver sagt, ved vi ikke, men det står klart, at optagelsernes indhold er af en sådan karakter, at det officielle tilsyn mener at kunne sandsynliggøre en mistanke om ulovligheder, vildledning af tilsynet, kritisabel videregivelse af oplysninger om danskere, risiko for spionage og en række andre kritisable forhold. Kernen i tilsynets mistanke er, at FE har indhentet en »betydelig mængde oplysninger« om danskere. Det vil være ulovligt, hvis mængden er så stor, at det ikke længere kan betragtes som såkaldte tilfældighedsfund.

Normalt blir slike mistanker håndtert internt. Man gransker og alt etter alvorlighetsgrad blir noen eventuelt omplassert eller førtidspensjonert. I sjeldent grove tilfeller blir folk sparket. Målet er å løse saken på en måte som ikke skader tjenestene.

Bramsen

Men systemet hadde ikke regnet med en forsvarsminister ved navn Trine Bramsen. Hun er fra en annen tid, hvor ting skal være i full åpenhet hvis det er gjort feil.

Tilsynet offentliggjorde en rapport sommeren 2019 som uttrykte kritikk mot tjenestene for mangelfull informasjon. Varsleren var ikke fornøyd, han overleverte nye hemmelige opptak til Tilsynet oppunder jul og nå var det blitt en ny minister: Trine Bramsen. Bramsen oppmuntret Tilsynet til å grave videre.

21. august mottar hun et forslag til pressemelding fra Tilsynet. Normalt vil man forhandle om ordlyden for ikke å røpe hemmeligheter og sørge for at skandalen ikke blir større enn nødvendig.

Men Bramsen tok seg ikke tid til å sjekke eller samtale. Hun sendte bare pressemeldingen ut.

Dermed var skandalen et faktum. Her fremgikk det at de hemmelige tjenester har latt USA spionere på dansker, et brudd på dansk lov, og at Danmark har en avtale som lar USA gjøre det.

Dermed avslørte Bramsen med et pennestrøk en avtale som minister etter minister har lovet å holde hemmelig.

Da Bramsen forsto hva hun hadde gjort forsøkte hun seg med at hun ikke visste noe før rapporten fra Tilsynet forelå 21. august. Men det stemmer ikke. Både statsminister, justisminister og hennes eget departement var blitt løpende orientert.

Bramsen avslørte Danmarks best bevarte hemmelighet uten å forstå konsekvensene.

Når katta først var ute av sekken var hemmeligheten umulig å tilbakekalle.

Få dage efter kunne Weekendavisen som det første medie afsløre stridens æble: Nyrups hemmelige aftale, den hemmelige pagt med USA.

Ingen i departementene vil svare på hvordan dette kunne skje.

 

Et pengeskab på Kastellet har i årtier gemt på et dybt fortroligt dokument. Nu er hemmeligheden brudt