Nytt

Edward Snowden er ikke tidenes varsler. Han er tidenes storspion, påstår den amerikanske forfattern Edward Jay Epstein som har brukt tre år på å ettergå Snowdens historie.

Så sent som 22 desember nedgradert Kongressens etterretningskomite en enorm granskning som det militære har utført. Resultatet var sjokkerende:

Ifølge en enstemmig rapport som ble avgradert 22. desember av Etterretningskomiteen, viste etterforskningen at Snowden hadde «fjernet» (ikke bare berørt) halvannen million dokumenter. Det enorme tallet var basert på, blant øvrige bevis, elektroniske logger hvor utvalgene, kopieringen og forflytningen av dokumenter hadde blitt registrert.

Antallet rappede dokumenter utgjør mer enn det NSA-ansatte var villige til å informere om i 2013 om fjerning av data, antageligvis fordi Etterretningskomiteen fikk fordeler av Pentagons mer omfattende etterforskning.

Her er det noen og enhver som bør gå i seg selv, bl.a. Documents redaktør som har ansett verdien av Snowdens avsløringer som større enn skaden.

De første avsløringene sommeren 2013 bygget opp under Snowdens rolle som varsler, og det er en rolle han har forsvart til nå. I Norge har man ikke trukket den i tvil. Snowden er fortsatt helten. Han er prisbelønt og man har lagt press på UD for at han skal få innreise.

Et enstemmig tverrpolitisk flertall i Kongressen har imidlertid slått fast at det aldri kommer på tale å benåde Snowden. Av en eller annen grunn er det ikke Obama som får kritikken i Norge, men «USA», omtrent som i den tid man ropte mot «USA-imperialismen».

Men så viser det seg at Snowden ikke har rent mel i posen. At han rent ut kan være tidens spion.

Mistankene har vært der, men ikke blitt bekreftet. De to store avsløringene Snowden kom med gjennom Glenn Greenwald i juni 2013 gjaldt amerikanske myndigheter som påla teleoperatører å utlevere data om brukerne som var hinsides det amerikanerne trodde var mulig. Dette opprørte mange. Snowden påsto at han ikke tok gradert materiale som kunne hjelpe USAs fiender

Sentralt i Snowdens versjon var at selv om han muligens kom i berøring med øvrig gradert informasjon da han søkte etter NSA-filene, så tok han bare dokumenter som avslørte NSAs tjenesteovertramp og ga samtlige til journalister.

Det er dette Epstein har funnet ut ikke stemmer. Snowden tok massive mengder hemmelig materiale med seg, materiale som avslører hvordan amerikanerne innhenter informasjon og viktigst: kildekoder som gjør det mulig å kopiere metodene eller sabotere dem.

Det var New York Times som for en tid tilbake skrev at National Security Agency hadde oppdaget sikkerhetsbrudd på et hittil ukjent nivå. Forklaringen kan være materialet Snowden ga russerne.

Men samtidig som Snowdens versjon fikk feste i offentligheten, fortalte en hemmelig skadevurdering utført av NSA og Pentagon om en helt annen historie. Ifølge en enstemmig rapport som ble avgradert 22. desember av Etterretningskomiteen, viste etterforskningen at Snowden hadde «fjernet» (ikke bare berørt) halvannen million dokumenter. Det enorme tallet var basert på, blant øvrige bevis, elektroniske logger hvor utvalgene, kopieringen og forflytningen av dokumenter hadde blitt registrert.

Skaden var så omfattende at amerikanske myndigheter har synes uvillig til å innrømme den. Det er først tre år senere den kom frem.

På den ene siden kvantiteten og målgruppen:

Pentagons etterforskning i 2013 og 2014 engasjerte hundrevis av militære etterretningsoffiserer som jobbet døgnet rundt for å vurdere alle de halvannen million dokumentene. Mesteparten hadde lite å gjøre med innenlandsetterretning eller varsling. De var i hovedsak militære hemmeligheter, som General Martin Dempsey, lederen for Den militære sjefsnemd, vitnet om for Militærkomiteen den 6. mars 2014.

På den andre siden kvaliteten:

Det var ikke kvantiteten, men kvaliteten i Snowdens tyveri som sa mest. Snowdens tyveri medførte risiko for dokumenter som kunne avsløre NSAs Nivå 3-verktøy – navnet på en dokumentsamling som inneholder NSAs viktigste kilder og metoder. Siden byrået ble etablert i 1952, hadde Russland og andre motstandsnasjoner forsøkt å trenge gjennom Nivå 3-hemmelighetene uten stor suksess.

Snowden fremstilte seg selv som offer for myndighetenes hevn. Han bygget sin reise til Moskva på at USA annullerte passet hans så han ikke kunne dra til et latinamerikansk land, men ble tvunget til å dra til Moskva. Dette stemmer ikke. Snowden fikk sitt pass inndratt 22. juni og var blitt anmeldt 14. juni.

At USA aksjonerte mot ham mens han fremdeles befant seg i Hong Kong, er av avgjørende betydning for hendelsesrekkefølgen, for det peker henimot et direkte engasjement fra Aeroflot, et flyselskap som russiske myndigheter i realiteten kontrollerer. Aeroflot omgikk sine vanlige prosedyrer for å tillate Snowden om bord på flyet til Moskva – selv om han verken hadde et gyldig pass eller russisk visum, som hans nye, tildelte advokat, Anatolij Kutsjerena opplyste om på en pressekonferanse den 12. juli 2013.

Snowden kan derfor ha hatt en dobbeltrolle: Varsler og spion. I så fall har han bedratt ikke bare amerikanske myndigheter, men også internasjonal opinion som har trodd på hans ærlige hensikter.

Epstein mener å vite at Snowden har overlevert materiale av uvurderlig betydning til russerne. At han er blitt debriefet av dem. Den tanken må ha streifet flere, også Red.

Men hva med wikileaks? Wikileaks hacket Demokratenes partikomite og John Podestas epostkontoer og publiserte innholdet i innspurten av valget. Kan wikileaks ha hatt noe med russerne å gjøre?

Demokratene og Obama viser til 17 amerikanske etterretningstjenester som sier russerne hacket demokratenes organisasjon og Podesta før valget og forsøkte å påvirk utfallet. Dette er en alvorlig anklage, mot Moskva, men indirekte også mot Donald Trump. Er valget ham av illegitimt? Skyldes det utenlandsk inngripen? En alvorlig påstand.

Så langt har ikke Obama og demokratene gått, men de har pekt i den retning. Hillary Clinton sa det rett ut før valget.

Men hva med wikileaks? Har de samarbeidet med russerne?

Nei, sa Julian Assange tirsdag. Han ble intervjuet av Sean Hannity for Fox News. Hannity tok turen over Atlanteren for å møte Assange i den ekvadoreanske ambassaden.

Assange benektet kategorisk at russerne ga ham materialet. Han nekter å oppgi hvordan de kom i besittelse av det. Hannity viste til påstander om at en navngitt demokrat hadde utlevert materiale frustrert over at partiet og Hillary-staben hadde forrådt Bernie Sanders. Assange nektet å bekrefte.

Han ville heller snakke om innholdet i avsløringene. Ingen har benektet at materialet er ekte. Det var dette som kan ha tippet velgere. Hvis man mener at avsløringene var illegitime må man veie det opp mot berettigelsen av å avsløre dobbeltmoral og korrupsjon, som medienes favorisering av Clintons.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/edward-snowden/edward-snowdens-fabel/a/23887934/