Kunstbilde

Albrecht Dürer (1471–1528)
Kobberstikk, 24 x 18,4 cm, Kupferstich-Kabinett, Dresden.

Tysk titel: Der heilige Hieronymus im Gehäus.

Dette er det tredje av Dürers tre Meisterstiche fra årene 1513-14. Utdypende artikler finner vi både her og her (den siste på tysk).

Den hellige Hieronymus (c.340-420) er særlig kjent for sine oversettelser (382-405) av de hebraiske og greske bibeltekster til latin, kjent som Vulgata – som med små justeringer fortsatt er den romersk-katolske kirkes offisielle bibeltekst siden 600-tallet. Hieronymus er skytshelgen spesielt for oversettere og filologer.

I likhet med alle tre Meisterstiche finner vi både en hund ( for lojalitet), et timeglass (for forgjengelighet), og i dette merkelig nok også en løve – som kanskje kan skyldes en forveksling av Hieronymus med Gerasimos av Jordan, aktiv i Det hellige land på 400-tallet, som skal ha trukket en torn ut av en løves pote, og til gjengjeld fikk løvens hengivenhet. En lignende historie finner vi også i beretningen om Androkles som gjorde en løve den samme tjeneste.

På latin ble Hieronymus etter hvert Geronimus – og en forveksling med Gerasimos kan ikke utelukkes.

Øverst til høyre i bildet henger det grandgivelig et stort gresskar, og det sies å ha sammenheng med en disputas mellom Hieronymus og Augustinus rundt oversettelsen av et ord i Jonas’ bok angående den planten som vokste mirakuløst raskt og ga Jonas skygge,

I Jonas 4,6 leser vi (DNB 1930):

Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet.

Augustinus mente det dreide seg om en gresskar-plante, mens Hieronymus holdt på eføy, som på gresk kalles hedera. I Vulgata låner Hieronymus (som han ofte gjør) den greske betegnelse. Bildet kan tolkes som at Hieronymus her skriver til Augustinus om oversetterens problemer.

Et praeparavit Dominus Deus hederam, et ascendit super caput Jonae, ut esset umbra super caput ejus, et protegeret eum (laboraverat enim): et laetatus est Jonas super hedera laetitia magna.

Men i den greske oversettelse som er kjent som Septuaginta, brukes κολοκυνθους – kolokunthos (her i nominativ entall) – som ganske riktig betyr gresskar. Og den rådende oppfatning for tiden er at man med kikajon skal forstå Ricinus communis, også kjent som oljeplante, som man kan utvinne ricinusolje (også kjent som lakserolje) av.

Den svenske Kyrkobibeln av 1917 – en stort sett svært pålitelig oversettelse – har:

Och HERREN Gud lät en ricinbuske skjuta upp över Jona, för att den skulle giva skugga åt hans huvud och hjälpa honom ur hans förtrytelse; och Jona gladde sig högeligen över ricinbusken.

Les også

-
-
-
-
-