Solveig Husøy, redaksjonssjef i NRK Brennpunkt svarer på kritikken i Documents artikkel «Uten bremser: NRK Brennpunkt kartlegger din sykdomshistorie»:

Document.no publiserte 1.september en lengre kommentarartikkel med tittelen: «Uten bremser: NRK Brennpunkt kartlegger din sykdomshistorie». Artikkelen inneholder en lang rekke feilaktige påstander om NRK Brennpunkts journalistikk og arbeidsmetoder. Dessverre har ikke redaksjonen gitt oss anledning til å oppklare og svare på forhånd, slik god presseskikk tilsier.

Her er noen tydelige eksempler på feil som kunne vært oppklart i forkant:

Document.no skriver følgende: «Du håper du er trygg for at det du forteller legen din forblir mellom ham og deg. Du kan imidlertid være sikker på at alle takster som representerer undersøkelser gjort på kroppen din er lagret i NRK Brennpunkts database på Marienlyst.» Dette er beviselig feil, og det er faktisk ikke mulig å gjennomføre i praksis, gitt de strenge restriksjonene som pasientopplysninger i Norge er underlagt. NRK har ikke samlet sensitive pasientopplysninger og lagret dem i en database. Det vi har gjort, er å undersøke legenes takstbruk, for å se om noen kan ha forsynt seg urettmessig av fellesskapets penger. Det er disse takstene, nøye anonymisert av helsemyndighetene, som finnes i Brennpunkts utgangspunkt for å lage en database. Document.no spør: «Skal virkelig statskanalen ha tilgang til pasienters sykdomshistorie?» Til det er svaret: Nei. Alle pasientopplysninger som er kommet til oss, er gitt oss med pasientenes samtykke. Disse pasientene har selv bedt om innsyn i takstene som er blitt brukt på dem og har høyst frivillig gitt disse til Brennpunkt. Opplysningene er ikke lagret i noen form for database.

Document.no antyder videre at NRK ikke har brukt «gode nok data» gjennom å vise til Legeforeningens kritikk av datakvaliteten i fagsystemet KUHR. Dette er et bomskudd. KUHR er et omfattende fagsystem. Kritikken mot KUHR retter seg mot datafelter som Brennpunkt-redaksjonen aldri har hatt tilgang til, som for eksempel diagnosedata og annen pasientrelatert informasjon.

Document.no prøver å mistenkeliggjøre både NRK og helsemyndighetene ved å antyde at det har vært samrøre mellom disse, slik at Brennpunkt har fått ut data på urettmessig vis. Dette tok vi opp også etter forrige artikkel, men Document.no tar tydeligvis ikke dette til seg. Ved ordinær bruk av Offentleglova og de innsynsmulighetene den gir, har vi fått tilgang til legenes takstbruk. Ifølge Document.no skal NRK ha begått et lovbrudd, fordi Brennpunkt angivelig fremsatte krav om innsyn i et register muntlig i stedet for skriftlig. Dette finner journalisten støtte for i § 28 i offentleglova, men bare ved å misforstå lovteksten og å blande sammen innholdet i 1. og 2. ledd. Alle innsynskravene ble for øvrig sendt skriftlig fra NRK. I forbindelse med dette hadde vi ett møte med Helsedirektoratet for å få klargjort hvordan dataene var organisert og hvordan de kunne oversendes på en trygg måte for å sikre at vi ikke fikk taushetsbelagt materiale. Dette møtet ble fulgt opp med flere samtaler mellom vår databaseekspert og datafolkene i Helsetilsynet. Hensikten var hele tiden å sikre at vi ikke overtrådte noen etiske grenser og finne gode, tekniske løsninger.

Document.no bruker en «klipp- og lim metode» for å skape en virkelighet som ikke finnes. Det er særlig våre metoderapporter til Skup som føres som et slags sannhetsbevis. Her er ett eksempel på hvordan Document.no tar ting ut av sin sammenheng:

Artikkelforfatteren forsøker å mistenkeliggjøre at NRK fikk ut personopplysninger fra Sarpsborg Tingrett. Bakgrunnen var at Brennpunkt hadde sett nærmere på takstbruken til en lege i Østfold. Legen ble tiltalt og måtte svare for denne takstbruken i en strafferettssak. Document.no spør: «Hvordan tingretten kunne gi ut taushetsbelagt informasjon vites ikke, men NRK Brennpunkt satt plutselig på detaljert personkunnskap om svært mange mennesker.»

Kunne ikke Document.no vite hvordan dette hadde skjedd? Jo. Og dette er tydelig forklart i den samme metoderapporten artikkelforfatteren sakser fra. Brennpunkt ba ganske enkelt om innsyn i rettsboka fra Sarpsborg Tingrett, et dokument som er offentlig. I rettsboka kom det fram navn på alle som hadde vitnet i straffesaken mot legen. Dermed hadde vi tilgang til en lang rekke personer som hadde vært pasienter ved det aktuelle legekontoret. Dette er ikke spesielt vanskelig og ikke spesielt kontroversielt, og det er tydelig forklart i metoderapporten. Men ved å ta dette ut av sin sammenheng, unndra fakta og stille retoriske spørsmål, forsøker Document.no å gjøre det hele til noe suspekt.

Document.no bruker én enkelt databasekyndig anonym kilde til å kritisere Brennpunkts metoder. Kilden til Document.no uttaler blant annet at Brennpunkts database kan brukes til å kartlegge pasienters legebesøk og at basen kan utnyttes av fremmede makter for å presse enkeltpasienter, «spesielt politiske eksponerte personer». Dette er igjen feil. Brennpunkts database inneholder ingen pasientopplysninger eller sensitive personopplysninger. Den inneholder derimot takster som er sendt inn til Helfo og helsepersonellnummeret på legene som har sendt inn takstene. Den angivelige koblingsfaren som den anonyme databaseekspert advarer mot, eksisterer ikke, og kartleggingen er ikke teknisk mulig å gjennomføre. Dette forstår man ut fra beskrivelsen av datasettet som er gitt i de nevnte metoderapportene.

Document.no kritiserer Brennpunkt for å bruke ulike offentlige registre og for å koble opplysningene fra disse sammen. Vi mener det er nettopp dette som er journalisters oppgave, å sette sammen informasjon slik at den blir forståelig for folk. At vi i tillegg sjekker enkeltlegers aktivitet på sosiale medier, er bare naturlig. Vi synes det er helt relevant å spørre om hvordan en lege kan sende inn takster til Helfo for arbeid som skal ha vært gjort samtidig som han har vært på jakt eller på sydenferie.

Alle disse forholdene og flere andre som vi ikke har nevnt her, kunne vært forklart og utdypet dersom journalisten i Document.no hadde tatt kontakt med Brennpunkts redaksjon før publisering av kritikken mot oss. Vi diskuterer gjerne arbeidsmetodene våre, tror det er viktig at de er transparente og mener det er sunt at mediene kritiserer hverandre. Men dette må foregå etter de spillereglene som gjelder i redaktørstyrte medier, som redaksjonen i Document.no opplyser at den er en del av. Mediene har plikt til å kontrollere at opplysninger som publiseres er korrekte (VVP 3.2). Dette gjelder også i kommentarjournalistikken. Retten til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14) forsvinner heller ikke når man skriver en kommentarartikkel. Pressens Faglige Utvalg har ved flere anledninger understreket dette.