Hans Rustad 
Da undertegnede besøkte Budapest, var det ett bilde i nasjonalgalleriet som gjorde et uutslettelig inntrykk: Bertalan Székely, Kvinnene i Eger (1867) som kjempet mot den ottomanske hæren på annen halvdel av 1500-tallet. En fantastisk historie. Norge har ingen tilsvarende erfaring med tyrkerne, og vi velger å ignorere hva polakker og ungarere har erfart.
“In the sixteenth century, when the Turks had conquered the greater part of Hungary, Eger became the protecting bulkwark of the northern regions. After Buda, the capital, had fallen to the Turks, they tried to extend their dominion northwards to the Carpathians in order to carry through outflanking movements towards Vienna in the west and the southern territories of Poland in the east. Eger already had a fortress, built by Italian experts in fortification, to guard the valley which was the natural line of advance to the north.
It was on these walls that the memorable battle for the defense of Eger was fought. A garrison of not more than two thousand, under István Dobó, resisted the challenge of a Turkish force said to be a hundred and fifty thousand strong. The citizens of Eger fought with dauntless courage, and when the fort seemed to be in danger of capitulation, the women joined the battle, gurling down cauldrons of boiling water and tar against the onrushing enemy. The struggle was finally crowned with victory, and the Turks turned back. This great feat has passed into literature. Not only does every schoolchild in Hungary learn of it, but works of fiction have been written round it, among them the popular ’Stars of Eger’ by Géza Gárdonyi, a lasting work of Hungarian youth literature….
The fortress consists of a hill enclosed by massive walls, and honeycombed with underground passages at three different levels. It was this complicated system of underground defenses which enabled the defenders to face an enemy of vastly superior strength … Here and there are recesses in the walls of the corridors. During the siege sentinels sat here watching peas placed on a drum. The trembling of the peas showed where the Turks were beginning to undermine the walls, and by this simple device the defenders could know when to take measures to avert the danger by drilling counter-mines.“
Iván Boldizsár, ed., Hungary (Budapest: Corvina Press, 1965), 262-3.
Norge er ikke bare sjenerøst. Polen og Ungarn opplever en helt annen side: et kaldt og arrogant Norge. Disse landene deler nemlig ikke myndighetenes idealer om identitetspolitikk, avkristning og flerkultur. Men det norske folk ville sagt ja til Ungarn og Polen hvis de hadde fått vite sannheten.
Når først Erling Marthinsen kommer i heisen for et vettløst profilbilde, er det like greit å henge på et annet: En privat middag i den ungarske ambassaden.
Kjetil Rolness får dette til å høres ut som en avsløring av noe konspiratorisk. Av noe aktørene ikke ville skulle komme ut, som kom ut ved en glipp fordi Marthinsen la ut et bilde på Facebook.
Kjetil Rolness’ fremstilling på hans egen Facebook-vegg viser nettopp hvorfor vi ble bedt om å holde middagen diskret: Ungarn og Orban blir hengt ut, akkurat som Bibi og Donald.
Frosset ut
Ungarn ønsker kontakter i norsk offentlighet. Det var interessant for ambassaden å høre om hva slags oppfatninger de tre nettstedenes representanter hadde, og ikke minst: informere om hvor vanskelig det er å være ungarsk ambassadør i Norge. Det var en invitasjon i beste mening.
En ambassade er en lyttestasjon i landet der den ligger. Det inngår som en innlysende del av arbeidet at man har kontakter, ikke bare med myndighetene, men også med kulturlivet og pressen.
Den ungarske ambassaden er lagt i isolat av alle disse tre, og det var skremmende å høre eksempler på det. Vi ante ikke at boikotten og utfrysningen var så systematisk.
Man er fristet til å si: Det må ha utgått et bud fra øverste hold om at Ungarn er persona non grata.
Men dette er jo det samme som vi opplever på Document: Den vedvarende kampanjen mot «høyrefløyen», mot Trumps USA og Israel, på tusen måter, dag ut og dag inn. Vi er vant med fremstillingen av høyresiden, alle karikaturene og stereotypiene som skal kondisjonere folk til å få bestemte assosiasjoner når de hører bestemte ord.
Spedalske
Kampanjen mot Donald Trump er i en klasse for seg. Men også Bibi blir nå karikert på samme måte. Orban likeså. Polen er ikke like personifisert, men får samme behandling.
Det falt noen brikker på plass den kvelden i ambassaden, hvor vi fikk mange eksempler på hvordan norsk presse og norsk kulturliv fryser ut Ungarn.
Jeg visste det var ille, politisk sett, men jeg var ikke klar over hvor systematisk det var – og hvor unisont.
Europeiske verdier?
Rolness våger å ta ordet «europeiske verdier» i sin munn om EU. Er det noe EU ikke representerer, så er det europeiske verdier. EU er blitt stadig mer autoritært, samtidig som samholdet sprekker. Splittelsen mellom øst og vest går langs det gamle jernteppet.
Hvis man skal tro pro-EU-mediene, så er det Ungarn, Polen og de andre Visegrad-landene som har fått et tilbakefall til sin autoritære historie.
Men alle som har hatt noe med disse landene å gjøre, vet at det ikke er tilfelle. Forklaringen er en helt annen: Det er fordi de er så grundig vaksinert mot totalitære systemer at de stritter imot EUs pålegg: De nekter å omfavne den seksuelle identitetspolitikken og multikulturalismen, som vil si tvangsimport av islam. De forsvarer den nasjonale selvråderetten.
Ungarn og Polen står for det som nordmenn stemte ja til da de avviste EU i to folkeavstemninger. Jeg vil tro flertallet av det norske folk også i dag med én gang ville forstått hva det handlet om hvis de var blitt informert.
Nordmenn liker ikke autoritære overnasjonale unioner, og spesielt ikke det ansiktsløse byråkratiet som styrer EU.
Hver sin vei
Derfor gjelder det å kamuflere for offentligheten at regjering og Storting har meldt Norge inn i EU. Vi følger nå lydig alt som kommer fra Brussel. Derfor må Polen og Ungarn bakvaskes, for de står for de verdiene nordmenn deler.
Da Muren falt, ble Europa et hele igjen. Men EU har klart å splitte Europa. Vi var i vinter på en pressefrokost i Høyesterett, og der kom det frem at vår øverste domstol deltar i et europeisk nettverk rettet mot Polen. Norge er helt «med», og de redskapene man bruker overfor polakker og ungarere, vil bli vendt mot den norske befolkningen: De som vil kjempe for nasjonal selvråderett, vil bli fremstilt som høyrenasjonalistiske av mennesker som har et antinasjonalt program, men snakker høyttravende om «demokrati».
Det er på tide å avsløre dette tarvelige dobbeltspillet.
Ta tilbake Europa og Norge
Det er på tide å ta tilbake vårt land, ta tilbake Europa og si klart og tydelig ifra: Det er Norge som begynner å ligne på den beskrivelsen norske medier gir av Ungarn: intolerant, ensrettet og med en fake konsensus som krever stadig nye ofre.
Det er ingen forbindelse mellom den tryggheten regjeringen og NRK/mediene forsøker å skape og den virkeligheten vi møter i våre hverdagsliv. Jeg tror ikke denne eliten er klar over hvilken motkraft de er i ferd med å skape.
Det viktigste er at denne bølgen ledes i en demokratisk retning. Derfor er det viktig å stole på sin dømmekraft.
Vi fikk mange nye og gode impulser av den ungarske ambassadøren. Det slo meg at andre opplever en helt annen side av Norge enn det solskinnsbildet regjering og medier fôrer oss med. Norge kan virke egoistisk og kaldt.
Polakker vasker våre gulv og reparerer/bygger våre hus. Vi tok imot ungarere i 1956.
Det er vi som har forandret oss. Vi hører bare negative nyheter om Polen og Ungarn. Jeg tror ikke noe på dem. Det sekulariserte, avkristnede Norge liker ikke konservative katolikker.
Men det er polakkene som har noe å stå imot med. Som vet hva de står for og tror på.
Hva har vi?
Denne plakaten er hengt opp over hele Oslo. Bildet er tilgriset av uforståelige tegn. Men selve plakaten og budskapet sier mye om hva som foregår inne i hodet på Erna: Hun tar en «Mutti», kopierer Merkel. Men hverken Erna eller Angela er landsmødre lenger. De tror de er uunnværlige, men holder på å lede landene inn på en katastrofal kurs.
Og hvis du også tror på Norge og Europa, så skal du støtte Document!
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
