Sakset/Fra hofta

En 13-åring knivdrepte det 12 år gamle gjengmedlemmet Amir (bildet) i skolegården. 13-åringen var under kriminell lavalder, men frifinnes også for skyld, fordi han var redd. Skjermdump: Expressen.se

Et knivdrap i skolegården tegner et uhyggelig bilde av svensk integreringssvikt. I enorm frykt, etter lang tids hets, fornedring og ran, dreper en 7.-klassing en 12-åring. Hva hjelper det da at han frikjennes for ansvar? Å skyve barn foran seg i frykt for represalier fra dominanskultur er et tegn på et samfunn i forfall.

Göteborgs tingsrätts dom beskriver hendelsesforløpet i saken: I skolegården til Utmarksskolan i Göteborg tilkalles både politi og ambulanse 30. mars i år. En 13 år gammel gutt har knivstukket en 12-åring. 12-åringen ligger i skolegården. I tillegg til flere stikkskader i kroppen, er strupen kuttet. Guttens liv står ikke til å redde.

Bakgrunnen for drapet var at 12-åringen hadde vært løpegutt for en større gjeng. 13-åringen hadde kort tid tidligere vært offer for et grovt fornedringsran utført av et syrisk 16 år gammelt gjengmedlem. Han hadde blitt slengt i bakken og tvunget til å gi fra seg jakken, genseren og capsen sin. Fornedringsranet ble filmet av 12-åringen.

Det var ved en konfrontasjon mellom 12-åringen og 13-åringen i etterkant av det filmede ranet at 13-åringen trakk kniven. Han har forklart at han trodde 12-åringen skulle angripe ham med kniv, og at han var så redd at han måtte forsvare seg.

Retten finner ingen grunn til å betvile 13-åringens forklaring. Han er for ung til å være strafferettslig ansvarlig, men har likevel vært stilt for det som kalles bevistalan for å få avgjort skyldspørsmålet. Behovet for å avgjøre hvorvidt han var skyldig eller ei, er nødvendig for å avgjøre hvorvidt drapsofferets foreldre har krav på erstatning. Det har de etter rettens avgjørelse ikke:

«Det som har kommit fram i målet om det snabba händelseförloppet och om pojkens psykiska tillstånd vid händelsen utgör tillräckligt stöd för bedömningen att pojken vid gärningen befann sig i ett sådant psykiskt tillstånd att han inte kunnat kontrollera sitt handlande», skriver Tingretten i sin dom.

Saken er ikke mindre enn et uhyggelig bilde på integreringssvikt i mange ledd. Til tross for at skolen – en barneskole – var klar over både konfliktnivå og fornedringsranet som var begått, var ingen sanksjoner iverksatt.

Den feminiserte svenske skolen møter elever fra voldskulturer som ofre, med en uendelig tro på at omsorg fra lærere kan kompensere for elevenes voldsberedskap. En slik snillistisk, naiv tro bærer ikke snev av empiri i seg, og gjør at dominanskulturens reelle ofre lever stadig farligere.

  • Hva slags skolemiljø er det å tilby barneskolebarn når de er så vettskremte at de må bære kniv for å kunne forsvare seg ved eventuelle angrep?
  • Hva slags skole godtar stilltiende at elevene utsettes for fornedringsran med påfølgende lidelser?
  • Hva slags samfunn velger å se utøvere av dominanskulturer som ofre uten å kaste et blikk på de barna som utsettes for hets, fornedring og vold?

Vi vet svarene. Som så mye annet i Sverige, skyves de svakeste vekk fra mediene, vekk fra politikerne og vekk fra et samfunn som er i fritt (for-)fall.

Man kan si at retten tross alt har fattet rett beslutning ved å frikjenne 13-åringen for ansvar for drapet, men livet hans er ødelagt. Han skal gå gjennom livet med erfaringen å ha drept noen mens han fremdeles gikk på barneskolen. Han skal gå gjennom livet med erfaringen å ha blitt hetset og tvunget til å kle seg halvnaken og gi fra seg klærne sine. I 7. klasse.

Barn i 7. klasse bør bekymre seg om hvorvidt de får delta i klassekameratens bursdag eller om de får riktig lørdagsgodteri. De bør ikke under noen omstendighet bekymre seg for hvorvidt de overlever skoledagen, eller om de må bære våpen for å beskytte seg fordi de voksne i samfunnet ikke beskytter dem. Et slikt samfunn er lovløst, til tross for at dommer felles.

Kjøp Islamismen i Sverige her!