Sakset/Fra hofta

Klare nasjonalistisk-religiøse trekk ved mengden som samlet seg utenfor Hagia Sophia fredag 24. juli. Foto: Umit Bektas/Reuters/Scanpix

At Hagia Sophia ble omgjort fra moske til museum av landsfader Kema Atatürk, var et signal om at i Tyrkia skulle det være skille mellom samfunn og religion. Ved å oppheve statusen som museum og gjøre Hagia Sophia til moske, har ikke bare Erdogan signalisert at i Tyrkia er det islam som hersker. Han har samtidig sagt at han tramper på kristendommen.

Erdogan har ved mange anledninger minnet om at ottomannerne erobret Konstantinopel med vold. Han hadde drømmer om å gjøre Tyrkia til en ny imperiemakt i Midtøsten. Slik gikk det ikke, men Erdogan har fremdeles brikker han kan flytte på. Ikke minst innflytelsen i Vest-Europa. Gjennom det religiøse direktoratet Dianet kontrollerer Tyrkia mange moskeer i Vest-Europa. Erdogan legger ikke skjul på sine ambisjoner, som når han sier til tyrkerne i Tyskland at de må passe på å forbli lojale mot Tyrkia.

Hagia Sophia var en av kristenhetens største og viktigste samlingspunkt. Den nøytrale statusen var også et håndslag til et sekularisert/humanistisk Europa. Nå har Erdogan ydmyket et Europa som sliter mer og mer med angrep på kristne symboler.

 

Istanbuls landemerke Hagia Sofia har blitt omgjort fra museum til moské. Fredag var det duket for den første muslimske bønnen i monumentet på 89 år

Monumentet var moské fra 1453 til 1931 før det åpnet som museum fire år senere.

President Recep Tayyip Erdogan er blant dem som skal delta på bønnen. Han har i flere år tatt til orde for at monumentet burde bli en moské igjen. I fjor sa han at omgjøringen til et museum var en «veldig stor feil».

Tyrkiske myndigheter har opplyst at Hagia Sofia fortsatt vil være åpen for turister utenfor bønnetid. Kristne ikoner vil ikke bli fjernet, men vil bli dekket til under muslimsk bønn.

Omgjort på to uker

Hagia Sofia var opprinnelig en kirke. Da tyrkerne erobret Istanbul i 1453, ble bygget omgjort til en moské, som stengte dørene i 1931.

Det ble et museum etter en bestemmelse av Tyrkias tidligere leder og landsfader Mustafa Kemal Atatürk i 1934. Museet åpnet dørene året etter.

I 2016 leverte en liten religiøs gruppe en anmodning om å omgjøre Hagia Sofia til en moské. For to uker siden annullerte Tyrkias høyeste administrative domstol beslutningen fra 1934. Samme dag omgjorde president Erdogan monumentet status til moské.

Sterke reaksjoner

Omgjørelsen til moské har skapt splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.

Nabolandet Hellas er blant dem som har protestert høylytt mot omgjørelsen. Det samme har den russisk-ortodokse kirke gjort.

Paven og USA har uttrykt skuffelse over omgjøringen, mens det har kommet blandede signaler fra russiske myndigheter.

Siden 1991 har det vært muslimsk bønnerom i Hagia Sofia, og siden 2016 har bygget hatt en imam. Monumentet har stått på Unescos verdensarvliste siden 1985. (NTB)




Kjøp Sammenstøt mellom sivilisasjoner? her!