Fredagsbønn på årsdagen for erobringen av Konstantinopel også 28. mai 2015.

Tyrkiske myndigheter tillot igjen at Hagia Sophia ble brukt til fredagsbønn. Hagia Sophia er regulert til et historisk minnesmerke av UNESCO og skal ikke brukes religiøst. Det ble bygget som en kirke.

Landsfader Atatürk omgjorde det til et historisk sted for å markere den tyrkiske statens sekulære karakter. Når Erdogan bruker det som moske, signaliserer han det motsatte: At den tyrkiske stat er islamsk.

Å bruke Hagia Sofia som moske er både en provokasjon mot ikke-muslimer, men splitter også tyrkerne. Ikke alle ønsker at landet skal islamiseres.

Mange religiøse ledere  og Erdogans parti AKP har lenge ønsket at Unesco-bygget skal få endret status fra museum til moské.

Fredag kveld begynte bønnen klokka 21.30 lokal tid. Koranens kapittel 48, sura al-Fath ble resitert på årsdagen for Det osmanske rikets erobring av Konstantinopel, i dag Istanbul, i 1453. Det var også da katedralen bla omgjort fra katedral til moské.

Hagia Sofia ble bygget som en katedral på ordre fra den østromerske keiseren Justinian i 537. Kirken var den gang verdens største bygning. Da den ble omgjort til moské, oppførte muslimene fire minareter på utsiden.

For mange tyrkere er dens nåværende status symbolsk for landets sekulære grunnlov.

I 1935 ble Hagia Sofia omgjort til museum etter et dekret fra Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den moderne, tyrkiske republikken.

I 2015 ble en muslimsk seremoni holdt der for første gang på mer enn 80 år. (NTB)

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.