Skaper reaksjoner, skriver Dagbladet i overskriften og viser et Facebook-innlegg av stortingspolitiker Abid Raja. Han har deltatt i fredagsbønnen i den «historiske moskeen» Aya Sofia,  sammen med sine gode venner, Yama Wolasmal og Mohammed Ali Rana.

»

Dette får flere til å reagere i kommentarfeltet, og det som går igjen, er at Raja kaller bygget, som opprinnelig var en kirke, for en historisk moske, og at han hyller noe som var et sårt tema for veldig mange, spesielt kristne.

I 2020 skrev Hans Rustad på Document at tyrkiske myndigheter igjen tillot at Hagia Sophia ble brukt til fredagsbønn. Hagia Sophia er regulert til et historisk minnesmerke av UNESCO og skal ikke brukes religiøst. Det ble bygget som en kirke.

– Å bruke Hagia Sofia som moske er en provokasjon mot ikke-muslimer, og det splitter tyrkerne. Ikke alle ønsker at landet skal islamiseres.

Dette kunne du ha spart deg!

Fredag kveld utdypet venstrepolitikeren motivasjonen bak delingen av innlegget på Facebook.

Innlegget kan tolkes som en bevisst provokasjon av Abid Raja, og Eva Kristin skriver under det opprinnelige innlegget:

– Dette kunne du spart deg! Erdogans tilbakeføring av Agia Sofia fra museum til moské er for mange et utrolig sårt punkt – han tråkker på kristnes, og spesielt ortodokse kristnes, følelser for denne fantastiske kirken – «og vi visste ikke om vi var i himmelen eller på jorden».

– Ville du lagt ut et like ufølsomt FB-innlegg dersom det dreide seg om tilsvarende konvertering av Peterskirken eller Al Aqsa-moskeen? Dette var virkelig skivebom!

Det ville han nok ikke, Eva Kristin. Abid Raja fremstiller seg som en moderat muslim som respekterer alle religioner og blir hyllet fordi han har tatt opp radikalismen i islam, spesielt oppgjøret med den ekstreme patriarkalske islam- og æreskulturen blant pakistanere i Norge.

FrP-politiker Christian Tybring Gjedde skrev en avslørende kronikk om Raja i Nettavisen i 2020, De som hyller Abid Raja, har glemt hvordan han valset over andre.

Raja er med i kampen om likestilling

At Raja omtaler Hagia Sophia som en historisk moske, er bare ett av problemene. At han i det hele tatt har satt fot inne i «moskeen», er et annet. Og det er nok et bevis på at hans oppgjør mot det ekstreme patriarkalske islam er halvhjertet og et spill for galleriet.

Politikeren som hyllet kvinnedagen den 8. mars og forteller sine følgere at han er med i kampen for likestilling for alle, burde heller ha informert om den patriarkalske og kvinneundertrykkende doktrinen som også regjererer i Hagia Sophia anno 2024.

Elisabeth H. synes også det, og skriver i kommentarfeltet at det er problematisk at en norsk politiker og en journalist deltar i fredagsbønnen i en kjønnssegregert moske der menn har best plasser og er først.

Som offentlig person burde Raja heller ha satt søkelyset på dette, siden han er så veldig opptatt av kvinnefrigjøring (for både menn og hen), skal vi tro hans Facebook-innlegg fra 8. mars.

Dagbladet unnlater å skrive om akkurat dette temaet, selv om flere påpeker at de savner kvinner i «selfiekongens» bilde på Facebook. Det er faktisk ikke én kvinne i bildet. Men det er ikke så rart, for de har ikke lov til å være der mennene ber.

Way to go, Raja, Wolasmal og Ali Rana. Slike menn vil rødstrømpene i det nye Norge ha.

Da Erdogan bestemte at Hagia Sofia skulle bli moske, satte myndighetene opp separate områder for menn og kvinner, og «det svake kjønn» har ikke lov til å be sammen med menn i første etasje rett foran mihraben.

En mihrab er ifølge Wikipedia en moskévegg som viser qibla, dvs bønneretningen mot Kaba.

Hagia Sophias dører er ikke vidåpne for alle

Et annet problem er at «moskeen» gjør så godt de kan for å ekskludere ikke-muslimer, selv om Erdogan lovet at dørene skulle stå vidåpne for alle:

– Når Hagia Sofia ikke lenger har status som museum, vil det bli gratis inngang. I likhet med alle moskeene våre vil dørene til Hagia Sofia stå vidåpne for alle – både lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer, sa Erdogan i 2020.

Denne påstanden er misvisende, skrev Fatima Tlis i Voice of America samme år.

– Tyrkias planer inkluderer ikke å dele strukturen, som er en del av FNs verdensarvliste, med kristne i forbindelse med gudstjenester. Ikke-muslimer vil kun få adgang som turister under strenge klesregler, og besøkstidene vil bli betydelig redusert for å gi plass til fem islamske bønner daglig.

Fatima Tlis hadde rett, og i januar 2024 ble reglene enda strengere og er tydelig ment for å holde ikke-mulismer vekke fra det historiske praktbygget.

For det første må turister nå betale en avgift på 25 euro, og ikke-muslimer og turister har bare adgang til en liten del av første etasje. Og de har, som Tlis skrev, strenge kleskoder for kvinner.

Hagia Sofia har nå to separate innganger, én for tyrkiske borgere som besøker moskeen for å tilbe, og én for turister av andre nasjonaliteter. Besøkende over åtte år må ha en billett for å få adgang.

De har også kvittet seg med profesjonelle guider inne i kirken. I stedet kan besøkende skanne en QR-kode og få tilgang til en audiovisuell omvisning som gir informasjon om ti interessante steder, som inkluderer himmel- og helvetesporten, viking-runer fra 1000-tallet og Deësis-mosaikken, som viser Jesus Kristus, Jomfru Maria og døperen Johannes.

Før dette var det i teorien mulig å be som kristen i første etasje i fred og ro, skriver Simon, som nylig besøkte Hagia Sophia. Det er tross alt kristne mosaikker og ikoner på veggene. – Men nå er det ikke lenger mulig å be i Hagia Sofia som kristen.

Dette er ikke viktig for Raja, Yama Wolasmal og Mohammed Ali Rana. De bryr seg heller ikke om at kvinner i Tyrkia krever lik behandling i moskeene og at aktivister kjemper mot tradisjoner som utelukker kvinner fra fellesbønnene.

Hyllet av ekstreme islamister, inkludert Hamas

Etter at Hagia Sofia ble konvertert til en moske i 2020 skrev Mohammed Alsherebi i en kommentar i Newsweek at han aldri kommer til å be der:

– Som muslim er det i strid med min religiøse overbevisning å tvangskonvertere en annen religions hellige sted til mitt eget bruk. Det er mulig at dette ikke plager de politiske islamistene som støtter flyttingen, men det er et prinsipp som islam har vært forpliktet på i 1400 år.

– Hagia Sofia ble bygget som en kirke i år 360 e.Kr. under den romerske keiser Konstantin II, og i 1934 ble den omgjort til museum for å gjøre den til et inkluderende sted som, i likhet med Istanbul selv, kan fungere som en bro mellom kontinenter og sivilisasjoner.

– Men alt dette har blitt ødelagt i et populistisk trekk som ikke bare er et angrep på de kristnes rettigheter, men også på moderate muslimers rett til å leve i harmoni med andre trosretninger.

– Ombyggingen av moskeen har kun blitt hyllet av ekstreme islamister (inkludert Hamas), og fordømt av nesten alle andre, inkludert UNESCO, EU og erkebiskoper over hele verden.

Kloke ord fra en troende muslim. Ord som Abid Raja og hans gode muslimske venner aldri vil ytre.

Why I Do Not Intend to Pray in the Hagia Sophia ‘Mosque’ | Opinion (newsweek.com)

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!