Michel Onfray. Foto: Fronteiras do Pensamento / Wikimedia Commons.

Mange har den senere tiden hevdet at virkeligheten minner stadig mer om George Orwells romaner, men den franske filosofen og forfatteren Michel Onfray har nylig gjort seg umaken med å skrive en hel bok hvor han redegjør ordentlig for saken.

Den 9. mai utkom Onfrays bok Théorie de la dictature («Diktaturets teori»), der forfatteren fremhever både «1984» og «Animal Farm» som særdeles velegnet litteratur til analyse av diktaturer – ikke minst i dag. Onfray skriver helt i starten av boken at Orwell i så måte befinner seg på samme nivå som Machiavelli og Hobbes.

Nazi-Tyskland og Sovjetunionen var totalitære stater som i dag er historie, men vi ser i dag den uhindrede fremveksten av en ny type totalitarisme, hevder Onfray.

Et utdrag fra innledningen skisserer denne utviklingen i grove trekk:

Hvordan opprette en ny type diktatur i dag?

Det kan identifiseres sju måter for å oppnå dette: ødelegge friheten, gjøre språket fattigere, avvikle sannheten, kansellere historien, fornekte naturen, spre hat og etterstrebe et imperium. Alle disse fasene utgjøres av visse bestanddeler.

For å ødelegge friheten må man sikre konstant overvåkning, ruinere det personlige livet, undertrykke det private, feire obligatoriske fester, standardisere meningene og henge ut tankeforbrytere.

For å gjøre språket fattigere må man ta i bruk et nytt språk, bruke dobbelt språk, ødelegge ord, gjør språket mer muntlig og fjerne klassikerne.

For å avvikle sannheten må man lære bort ideologi, instrumentalisere pressen, spre falske nyheter og lage en fabrikkert virkelighet.

For å kansellere historien må man utslette fortiden, skrive om historien, finne på minner, ødelegge bøker og industrialisere litteraturen.

For å fornekte naturen må man ødelegge livslysten, organisere den seksuelle frustrasjonen, hygienisere livet og forplante seg medisinsk.

For å spre hat må man skape en fiende, starte kriger, gjøre kritisk tenkning til gjenstand for psykiatri og eliminere den siste mannen.

For å etterstrebe imperiet må man forme barna, administrere opposisjonen, styre ved hjelp av eliter, slavebinde tankeprosessen og kamuflere makten.

Hvem vil påstå at vi ikke er der alt?

Hvis det er sant at vi er der alt, hvordan havnet vi der? spør Onfray.

Han peker på en rekke elementer som bidro til det, men retter fremfor alt en anklagende pekefinger mot EU slik unionen har utviklet seg som følge av Maastricht-traktaten i 1992, og roten til denne utviklingen sporer han tilbake til 1968-opprøret. Dekonstruksjon, nihilisme og andre av venstrekulturens sivilisasjonsfiendtlige elementer tok over.

I løpet av nesten et kvart århundre ble Maastricht-staten like giftig som regimene de tidligere sekstiåtterne en gang støttet. Det er ingen tvil om at disse forble tro mot sin forkjærlighet for politiske former som er egnet til å holde folk i bånd.

Denne bestemte politiske formen ble solgt inn med reklamens, sågar propagandaens, metoder.

Eksistensen av nasjonene fikk skylden for krigene, og disse skulle erstattes av en perfekt superstat der fred, harmoni og full sysselsetting skulle råde. Dette Europa kaller Onfray et bedrag.

I mer enn tjue år har dette Europa hatt all makten og systemmedier på sin siden. Og i løpet av denne tiden har da kriminaliseringen av kritiske tanker heller aldri vært avbrutt: Enhver som ikke var enig i prosjektet for avvikling av den nasjonale suvereniteten til fordel for et ideal som med tiden har vist seg å være et bedrag, ble sosiologisk ansett som uvitende, gammeldags, provinsiell, mislykket, elendig og ubelest, og politisk som nasjonalist, krigshisser, rasist og xenofob, og deretter homofob og populist.

Onfray mener at disse tendensene også gjør seg gjeldende utenfor Europa.

Virkningen er en kollektivt innbilt virkelighet der en dressert samvittighet ikke tør å tenke utenfor de gitte rammene. Onfrays analyser går over stokk og stein av og til, men her er han inne på noe viktig.

En metafysikk av denne typen er ekstremt interessant sett fra et politisk synspunkt […] Hvis virkeligheten bare er det som samvittigheten tillater å eksistere, er det nok å bearbeide samvittigheten for å oppnå den ønskede virkeligheten.

Hvem har ikke lagt merke til at innlysende sannheter ikke kan erkjennes av politisk påførte samvittighetsgrunner?

Det er altså dårlige tider både for fornuften og friheten, de to ordene som ledsager Documents logo på toppen av våre sider. Men man kan jo ikke gi opp. Begge kan kultiveres på mindre skala selv om verden går av skaftet, slik det skjedde allerede i middelalderens klostre, og slik det fortsatte å skje i undergrunnsbevegelser i det 20. århundret totalitære regimer.

Det vi er vitne til nå, er en ny marxistisk episode. Den er forkledd som alt mulig annet, men regien ligger hos resirkulerte eller klonede marxister, som ikke engang trenger å vite at de er kloner. Alle de åndelige antistoffene finnes for å motstå dem.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!