Michel Ofray. Stillbilde: Front Populaire / YouTube.

Har du noen ganger fornemmelsen av at du ikke lever i et særlig fritt samfunn? Ifølge den franske filosofen Michel Onfray er det riktig oppfattet. Digitalisering, IT-kolosser, overvåkningskapitalisme og venstrevridd politisk korrekthet skaper en ny form for diktatur som minner om Orwells «1984», hevder han.

Onfray har formulert disse tankene i boken «Théorie de la dictature» (Diktaturets teori), som kom ut på fransk i fjor. I disse dager kommer den ut på tysk, og i den forbindelse har den uavhengige skribenten Sarah Pines intervjuet ham i Die Welt.

Forfatteren står i prinsipp til venstre politisk, men fillerister gjerne en venstreside – med det han kaller fascistiske trekk – som ligger under for EU, islam og identitetspolitikk, og med sitt nesten utrolig høye aktivitetsnivå er han blitt en velkjent offentlig intellektuell i Frankrike, der han har skapt stor debatt.

Foruten å skrive bøker, delta i offentlig debatt og opptre i tv-sendinger, har Onfray grunnlagt tidsskriftet Front Populaire, og han driver sitt eget folkeuniversitet i Caen i Normandie. Der har Pines oppsøkt ham.

Die Welt: På hvilken måte er denne «nye formen for diktatur», som De kaller det, blitt etablert i Vest-Europa? Og av hvem?

Michel Onfray: Det 20. århundre var tiden for en totalitarisme med våpen, hjelmer og støvler. Men det siste halve århundret er digitalt. Det har sett fremveksten av datamaskiner, mobiltelefoner, overvåkningskameraer, nettskyer og Big Data. En digital totalitarisme har avløst den militære. Hvis Hitler eller Lenin hadde hatt disse redskapene, ville de ha bygd sin totalitarisme på dem. Zjdanov og Goebbels ville ha elsket cyberdiktaturet.

Googles kontorer i New York. Foto: Scott Roy Atwood / Wikimedia Commons.

Hva er etter Deres oppfatning målet med cyberdiktaturet?

Makten, med andre ord GAFAM, er usynlig, men allestedsnærværende. Med GAFAM mener jeg Google, Amazon, Facebook, Apple og Microsoft. Denne makten kontrollerer, plukker ut, desinformerer, forvrenger, insinuerer, påvirker og påtvinger seg selv. Den konstruerer oppfatninger, den fabrikkerer samtykke, den fremmer visse samtaler, og forkaster andre. Den fortrenger bestemte sosiale nettverk, og sikrer størst mulig synlighet for visse andre. Hva målet er? En total stat der det sivilisatoriske idealet er transhumanismen.

Onfray anfører Elons Musks teknologiselskap Neuralink som et tegn på transhumanisme.

Den politiske korrektheten er den væpnede vingen til denne ideologien, hevder den franske filosofen.

Han avfeier anklagene om «konspirasjonsteorier» som dukket opp etter utgivelsen av boken i Frankrike. Det er et av flere ord som late mennesker uten argumenter benytter, fastslår Onfray. Han legger til at disse ordene, for eksempel «antisemittisme», «feminisme» eller «fascisme», på den måten ofte får stikk motsatt betydning.

For den som har lest George Orwell, er ikke dét noe nytt under solen. Krig er som kjent fred, frihet er slaveri og uvitenhet er styrke. Den engelske forfatteren står da også sentralt i Onfrays analyse.

Hvilken bok hjelper oss med å forstå dagens Europa?

Uten tvil «1984» av Orwell.

Onfray langer voldsomt ut mot EU. For ham er unionen en kolossal manifestasjon av antidemokrati, som han helst så erstattet av et nasjonenes Europa – en idé både de Gaulle og Thatcher tidligere har fremmet.

En vellykket, subtil manipulasjon står i veien for reell EU-debatt:

De som tar til orde for et Europa basert på Maastricht-traktaten, har klart å spre den feilaktige og perverse tanken om at kritikk av det liberale Europa, ikke fordi det er Europa, men fordi det er liberalt, er kritikk av selve Europa. Jeg vil gjerne minne om at Napoleon, Hitler og Stalin også ønsket seg et Europa. Man kan være imot et nasjonalsosialistisk Europa fordi det er nasjonalsosialistisk […]

For venstrefascistene er nasjon ensbetydende med nasjonalisme, og derfor krig, hevder Onfray, som mener det er helt galt oppfattet: Det er er imperier som skaper krig, ikke nasjoner, sier han.

Hva synes De er den største konstruksjonsfeilen ved dagens EU?

At det ikke er demokratisk, men oligarkisk. Makten ligger ikke hos parlamentet med medlemmer som er valgt av nasjonene. Den ligger hos EU-kommisjonen.

Onfray ønsker seg en «Frexit», altså en fransk utmeldelse av EU.

EU er en del av et større sivilisasjonsforfall, mener han, men en spesielt skadelig sådan: Vestlig sivilsasjon forutsetter kritisk distanse til seg selv, men noe slikt mangler i dagens Europa.

Her er det som med marxistene, som trodde at Gulag oppstod fordi det ikke var nok marxisme. Maastricht-europeere tror at det som går galt med EU, skyldes at unionen ennå ikke er Maastricht-europeisk nok.

Tilbake sitter folk flest, overlatt til seg selv av et maktapparat som ikke kunne bry seg mindre om dem. EU beskytter ikke europeerne på noen måte.

Onfray må tåle mange stykke merkelapper, kommenterer Pines, men han lar seg ikke affisere: Hvis man er rede til å utholde bakvaskelser, beviser det at man har evnen til å overvinne egen feighet, fastslår han.

Ved å tenke fritt, dristig og uavhengig av flokkens anerkjennelse gjør Onfray jobben sin som intellektuell. I dagens Europa er det altfor få som gjør det.

 

Kjøp Asle Tojes siste bok her!